| dc.description.abstract | Sentralisering, kategoristyring og digitaliseringsbølgen har skylt over offentlig sektor, og har bidratt til å øke innkjøps strategiske betydning samtidig som utviklingen ser ut til å ha gått i retning mot en mer tradisjonell innkjøpsfunksjon, med søkelys på reduksjon av kostnads og transaksjonsomkostninger. Samtidig har en overgang fra arm-lengdes avstand, til partnerskap blitt fremmet som en overlegen tilnærming i privat sektor uten at tilstrekkelig empiri eksisterer fra offentlig sektor eksisterer, og der tilgengelig forskning i hovedsak er deskriptiv og fra produksjonsindustrien. Konkurransemekanismer, kombinert med regelverkets begrensninger ser imidlertid ikke ut til å gi opphav til korte kontraktsperioder, preget av hyppige leverandørskifter og med fravær av langsiktige relasjoner, til tross for at pris fremdeles ser ut til å være den primære mekanismen ved utvelgelse av leverandører.
Caseundersøkelsen er basert på en rekke komparative caser, og går i dybden for å identifisere sentrale strategiske og operative tilnærminger som har vært sentrale for utviklingen av innkjøpsfunksjonen og innføring av kategoristyring i en større offentlig organisasjon. Casen ser på en enkelt rammeavtale som regulerer innkjøp av bærbare datamaskiner, fra oppstart av relasjonene, igjennom utvikling og vedlikeholdsfasene og frem til terminering og ny kontraktsperiode. Avtalen som er analysert, er valgt ut da den antas å være en kritisk case med høy overførbarhet til tilsvarende type organisasjoner.
Tidligere identifisert forskning har vært basert på enkeltstående innkjøpssituasjoner, og der sentral kritikk rettes mot porteføljemodellene deskriptive tilnærming basert på 1-1 relasjoner mellom kunde og kjøper, og som ikke fanger opp kompleksiteten skapt ved outsourcing, økt avhengighet og dannelsen av leverandørnettverk. I undersøkelsen argumenterer jeg for at en kombinasjon mellom ulike teoretiske tilnærminger kan gi en tilstrekkelig dybde til å se på hvordan nettverk har oppstått og identifisere hvordan innhold og karakter har endret seg underveis. Avslutningsvis ser undersøkelsen nærmere på hvordan organisasjonen kan håndtere leverandørene ulikt, og hvilken veiledning og begrensninger porteføljemodellene kan gi innkjøpsledere i lys av dannelsen av inter-organisatoriske nettverk. Analysen viser at det er behov for en rekke ulike grensesnitt, fra høy til lav grad av involvering, og der flere tilnærminger mot samme leverandør kan vise seg å være produktivt. Undersøkelsen forsøker å gi innkjøpsledere veiledning i hvordan de strategisk, kan velge rett grensesnitt basert på hvilken verdi høy eller lav involvering kan realisere og tilby ett sett med analytiske verktøy der klassifisering og kategorisering ikke er et mål i seg selv, men blir sett på som beslutningsstøtte for utvikling av handlingsplaner. | |
