Hvordan optimalisere bruken av klimagassberegninger i tidligfasen av byggeprosjekter

Abstract

Byggenæringen står ansvarlig for store klima- og miljøbelastninger. De siste tiårene har det vært et økt fokus på energieffektivitet i bygninger for å redusere utslipp i bruksfasen. Byggenæringen har fremdeles et stort potensial til å redusere klimagassutslipp fra bygningsmaterialer. Denne oppgaven vil forsøke å svare på hvordan bruken av klimagass-beregninger kan optimaliseres i tidligfasen av byggeprosjekter. Hensikten er å øke dets påvirkning på beslutninger, slik at CO2-utslippene fra byggenæringen kan reduseres. Oppgavens fokus er på tidligfasen fordi det er i denne fasen beslutninger har størst innvirkning på bygningers miljøprestasjon. Først skal dagens status om klimagass-beregninger kartlegges, deretter skal potensialet klimagassberegninger har til å påvirke beslutninger utforskes, og avslutningsvis skal det undersøkes hvordan resultater fra klimagassberegninger kan fungere som beslutningsgrunnlag.

For å besvare oppgavens problemstilling er det benyttet en metodetriangulering ved bruk av tre kvalitative metoder. Først er det utført litteratursøk for å etablere det teoretiske rammeverket for oppgaven. Videre er det gjennomført dybdeintervjuer med 15 intervju-personer i bygge- og anleggsnæringen fra følgende tre beslutningsnivåer: Byggherre, prosjekt- og prosjekteringsledelse og faglig utøvende. Hensikten var å innhente erfaringer, synspunkter og meninger fra ulike roller med forskjellig bakgrunn og kompetanse. Deretter er det brukt en case-studie med en kvalitativ tilnærming. Det er utført ett intervju med prosjektleder i Vedal Entreprenør (VE) på prosjektet Økern Portal Hotell. Hensikten var å få frem et spesifikt eksempel på bruken av klimagassberegninger i et byggeprosjekt.

Resultater fra intervjuer viser at bruken av klimagassberegninger har økt i både bygge- og anleggsnæringen de siste årene. Imidlertid brukes det mest som dokumentasjon av miljøprestasjon. Kompetansen til byggherrer og entreprenører er varierende, men økende. Dagens praksis er å beregne en utslippsreduksjon mot et referansebygg, ofte i henhold til BREEAM eller ZEB. Imidlertid er referansebygg en omdiskutert modell med flere svakheter. Beslutninger som har blitt påvirket av klimagassberegninger er hovedsakelig materialvalg og -dimensjoner i bæresystem og fasade, og dette besluttes ofte i fasen bearbeiding av valgt konsept. Viktige faktorer som styrker påvirkningspotensialet på beslutninger, er å kvantifisere og visualisere utslipp, synliggjøre klimaeffekten og konsekvenser av ulike materialvalg, samt strukturere miljømål. Faktorer som svekker påvirkningspotensialet på beslutninger, er manglende miljøambisjoner og lite fokus på det i prosjekter, «grønnvasking» ved bruk av «feil» referansebygg, målinger av utslipp per kvadratmeter og manglende EPD-er på produkter.

Resultater fra case-studien viser at klimagassberegninger brukes i beslutnings- og innkjøpsprosesser i prosjektet. Byggherren har fastsatt et krav om BREEAM Excellent, og beregningene sammenlignes med et referansebygg for å oppnå en utslippsreduksjon på minimum 20 %. Hovedtyngden av kompetansen ligger eksternt hos miljørådgiver. Innkjøper og BREEAM AP fra VE er mest involvert i klimagassberegningene, mens byggherren er mindre involvert. En utfordring er at byggherren har mange beslutnings-takere med hver sine synspunkter. VE kan foreslå alternative materialvalg, men byggherren må akseptere de fleste beslutningene i prosjektet.

Klimagassberegninger må brukes aktivt som et verktøy fra tidligfasen for å kunne understøtte og påvirke beslutninger. Resultatene viser at potensialet klimagassberegninger har til å påvirke beslutninger, ikke er fullt utnyttet i dag. For å øke metodens påvirkning på beslutninger, foreslås følgende tiltak:

o Etablere en offentlig database med referanseverdier på CO2-utslipp. o Måle klimagassutslipp basert på en funksjonsbeskrivelse. o Vekte opp klimagassberegninger i ny versjon av BREEAM-NOR-manualen. o Fastsette spesifiserte krav til klimagassberegninger for å få grønne lån.

Det er utarbeidet en beslutningsprosess for hvordan bruken av klimagassberegninger kan optimaliseres i tidligfasen av byggeprosjekter. Følgende tiltak inngår i prosessens seks steg:

o Etablere klimagassberegninger som en prioritert sak på agendaen fra tidligfasen. o Innhente prosjektspesifikke EPD-er på noen prioriterte beslutninger. o Øke kunnskapen og kompetansen til hele prosjektorganisasjonen. o Øke tverrfaglig involvering for å oppnå økt eierskap til klimagassberegninger. o Påvirke byggherre til å trekke konklusjoner som baseres på beregningene. o Fastsette forpliktende eksterne krav og interne målsettinger i prosjektet.

The buildings and construction sector is responsible for negative environmental impacts such as climate change. During the last decades climate change policies have focused on energy efficiency rather than on material efficiency as a central strategy for greenhouse gas (GHG) emissions reduction. Due to the focus on reducing GHG emissions in the operational phase of buildings there is a great potential for reducing emissions from building materials. This master thesis will attempt to answer how the use of GHG calculations can be optimized in the early stages of construction projects. The purpose is to increase the impact of GHG calculations in decision making to reduce the GHG emissions from the construction sector. The focus has been on the early stages of construction projects because decisions have greater impact on the environmental performance of buildings in this phase. Firstly, the status of GHG calculations will be identified and secondly, the potential of GHG calculations to influence decision making will be investigated. Finally, the thesis will investigate how results of GHG calculations can work as a basis for decision making.

In order to answer the defined research questions three qualitative methods were used. A literature review was conducted to establish the theoretical framework. Interviews were conducted with 15 representatives of the construction sector from the following three decision levels: Construction clients, project management and LCA practitioners. The purpose was to obtain experiences and opinions from roles with different knowledge. Then, a case study was used with a qualitative approach. An interview was conducted with the project manager in Vedal Entreprenør (VE) at the project Økern Portal Hotell. The purpose was to obtain information on using GHG calculations in a specific construction project.

The results from the interviews show that the use of GHG calculations has increased in the construction sector in recent years. However, it is mostly used as documentation for environmental performance. The knowledge of construction clients and contractors are varying but increasing. Current practice is to calculate an emission reduction compared to a reference building, often according to BREEAM or ZEB. However, the reference building is disputed and has several disadvantages. Decisions that have been impacted by GHG calculations are mainly building materials and dimensions in the structural system and façade. These decisions are often made in the third stage of the early phase. Important factors that increase the impact potential on decisions, are to quantify and visualize emissions, to highlight the consequences of different choices of building materials, and structure the environmental goals. Factors that decrease the impact potential on decisions are missing environmental ambitions in the projects, “green washing” with use of “wrong” reference building, measurements of emissions per square meter and missing EPDs of products.

The results from the case study show that the project is using GHG calculations in processes of decisions and purchasing. The construction client has determined a requirement of BREEAM Excellent. The calculations are compared to a reference building to obtain an emission reduction of minimum 20 percent. Most of the knowledge comes from the external environmental consultant. The purchaser and BREEAM AP of VE are mostly involved in the GHG calculations, while the construction client is less involved. The construction client has a lot of decision makers with their own opinions, which is challenging. VE can propose alternative choices of materials, but the construction client must accept most of the decisions in the project.

GHG calculations must be used as a tool from the early stages to be able to support and influence decisions. However, the results show that the potential of GHG calculations to influence decisions is not fully utilized. In order to increase the method’s impact on decisions, the following measures are suggested:

o Establish an official database consisting of reference values of GHG emissions. o Measure GHG emissions based on a function description. o Increase the weight of GHG calculations in the new version of BREEAM-NOR. o Set specific requirements of GHG calculations to obtain green loans.

The thesis has defined a decision process of how the use of GHG calculations can be optimized in the early stages of construction projects. The following measures are included in the process’ six stages:

o Establish GHG calculations as a priority case on the agenda from early on. o Obtain project specific EPDs on some priority decisions. o Increase the knowledge and competence in the entire project organization. o Increase interdisciplinary involvement to obtain increased ownership. o Influence the construction client to draw conclusions based on GHG calculations. o Set external requirements and internal objectives in the project.