Interorganisatorisk samarbeid mellom kommuner og ideelle organisasjoner

Abstract

Som en del av offentlig sektor har kommunen en særdeles viktig rolle i den norske velferdsstaten. For å kunne tilby ulike velferdstjenester har kommunen et behov for å samarbeide med eksterne aktører, som for eksempel ideelle organisasjoner. Ideelle organisasjoner kjennetegnes av at de har samfunnsmessige eller sosiale mål i stedet for profittmaksimering. I denne oppgaven skal vi studere det interorganisatoriske samarbeidet mellom en kommune og en ideell organisasjon. Med bakgrunn i temaet har vi valgt følgende problemstilling: Hva kjennetegner koordineringsformen og den interorganisatoriske styringen i et samarbeid mellom en kommune og en ideell organisasjon?

For å svare på problemstillingen har vi gjennomført et casestudie av samarbeidet mellom Trondheim kommune og den ideelle organisasjonen Dype Røtter. Våre empiriske data er samlet gjennom åtte intervjuer med representanter fra Trondheim kommune og Dype Røtter, i tillegg har vi gjennomført et dokumentstudie av interne dokumenter som vi har fått tilgang til av respondentene. Vårt teoretiske rammeverk består av en utvidet transaksjonskostnadsteori og Levers of Control av Simons (1995), som vi benytter for å studere kjennetegn ved koordineringsformen og den interorganisatoriske styringen i samarbeidet.

Funnene våre indikerer at dagens koordineringsform er et resultat av stor usikkerhet knyttet til samarbeidets resultater, og er bestemt basert på aktørenes avhengighetsforhold. Tillit er sentralt i samarbeidet for at det skal fungere tilfredsstillende, men erstatter ikke behov for ulike kontrollmekanismer. Vi finner at styringen forsøker å legge til rette for kreativitet og innovasjon ved å ha trossystemer som tillater det, og at interaktive kontrollsystemer skal sikre en god informasjonsdeling for å justere og tilpasse samarbeidet. Samtidig finner vi at de diagnostiske kontrollsystemene er sentrale for å bygge tillit til omgivelsene og for å redusere usikkerheten omkring resultat til samarbeidet og anvendelsen av offentlige midler. Funnene våre tyder på at den interorganisatoriske styringen skal gi Dype Røtter muligheten til å være kreativ og endre seg hurtig, der hvor kommunen har rigide systemer og byråkratiske prosesser som setter grenser for handlingsrommet. Til slutt indikerer våre funn at koordineringsformen vil endre seg i fremtiden, og i større grad nærme seg en kjøpstransaksjon i markedet enn dagens hybride koordineringsform.

The municipality has a particularly important role in the Norwegian welfare state, as a part of the public sector. In order to offer various welfare services, the municipality needs to cooperate with external players, such as non-profit organizations. Non-profit organizations are characterized by having societal or social goals, instead of profit maximization. This thesis will study an inter-organizational cooperation between a municipality and a non-profit organization. Based on this, we have chosen the following problem statement: What characterizes the type of coordination and the inter-organizational management in a cooperation between a municipality and a non-profit organization?

We examine the problem statement by conducting a case study of the cooperation between Trondheim Municipality and the non-profit organization Dype Røtter. Our empirical data is collected from eight in-depth interviews with respondents from Trondheim Municipality and Dype Røtter, and furthermore analyzes of internal documents provided. Our theoretical framework consists of an extended transaction cost theory and Levers of Control by Simons (1995), which is applied to study the characteristics of the type of coordination and the inter-organizational management in the cooperation.

Our findings indicate that the current type of coordination is a result of high uncertainty about the outcome of the cooperation and is determined based on the dependence of the players. Trust is central for the cooperation to function satisfactorily but does not replace the need for control mechanisms. We find that the management seeks to facilitate creativity and innovation by using belief systems that allows this and interactive control systems to ensure a good sharing of information. Moreover, we find that the diagnostic control systems are central in building trust for the surroundings, and to reduce uncertainty in conjunction to the outcome of the cooperation and the use of public funds. Our findings suggest that the inter-organizational management tries to give Dype Røtter the opportunity to be creative and make quick changes, while the municipalities have rigid systems and comprehensive bureaucratic processes which puts up barriers. Finally, our findings indicate that the type of coordination will change in the future, and to a greater extent approach a purchase transaction in the market.