dc.description.abstract | Denne fenomenologiske studien belyser tre fagpersoners refleksjoner, erfaringer og tanker av å samtale med barn i vanskelige livssituasjoner. Studiens overordnede problemstilling er: Hvordan opplever fagpersoner å samtale med barn i vanskelige livssituasjoner? For å belyse den overordnende problemstillingen er det konstruert to underspørsmål: Hvilke utfordringer opplever fagpersonene i samtalen med barna? og Hvordan imøtekommer fagpersonene barna i samtalen?
Målsettingen med studiet er å fremskaffe kunnskap om hvordan fagpersoner kan samtale med barn i vanskelige livssituasjoner på en måte som bidrar til at barnet får nødvendig hjelp og støtte til å fortelle om det vanskeligste. Med barn i vanskelige livssituasjoner, menes barn som er utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt fra sine nærmeste.
Datamaterialet er fremkommet ved bruk av halvstrukturert intervju med tre erfarne fagpersoner som daglig samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner. Funnene belyser hvilke utfordringer fagpersonene opplever i samtalen med barna, og hvordan de imøtekommer barna i samtalen. Utfordringene er knyttet til det å få innsyn i de vonde livshendelsene barna forteller om, og usikkerhet vedrørende egen væremåte i møte med barna. Det er utviklet tre kategorier som til sammen belyser hvordan fagpersonene imøtekommer barna i samtalen. Disse tre kategoriene er: 1) Å ta barn på alvor, 2) Å etablere relasjoner og 3) Å skape mening sammen med barna. Kategori 1 handler om å betrakte barn som likeverdig deltager, og å møte barn med respekt og forståelse. Kategori 2 handler om å legge til rette for en trygg samtalesituasjon, og ta ansvar for relasjonsetableringen. Kategori 3 handler om å snakke om det vonde og å hjelpe barna til å forstå seg selv på en annen måte.
Funnene blir drøftet i lys av teorier om syn på barn, relasjoner, kommunikasjon og samtalemetodikk med barn i vanskelige livssituasjoner. | nb_NO |