Show simple item record

dc.contributor.authorMoen, Alexander
dc.date.accessioned2015-03-19T15:18:16Z
dc.date.available2015-03-19T15:18:16Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/279809
dc.description.abstractI denne studien vil jeg se på debriefingprosessen etter et ekstremrisikooppdrag for og utforske opplevelsen til personellet som søkte etter bomber ved regjeringskvartalet og på Utøya 22. og 23. juli 2011. Det overordnede målet med denne oppgaven er og utforske en bedre forståelse av helhetlig debriefing prosesser fra et læringsperspektiv, i kontrast til det psykologiske perspektivet. Mer konkret er målsettingen med studien og utforske hvordan personellet ved Luftforsvarets EOD (Explosive Ordnance Disposal) seksjon debriefer etter hendelser, og hvilken opplevelse de sitter igjen med i etterkant. Dette leder fram til følgende problemstilling: Hvordan har personellet gjennomført og opplevd debriefingprosessen etter bombesøk 22.7.2011? Jeg har valgt en kvalitativ, fenomenologisk metode for å svare på problemstillingen. I analysen kom jeg fram til, etter koding og kategorisering, en seksfeltstabell som tydelig skiller på tema og kategori. Datainnsamlingen er basert på intervju av seks operatører, hvor jeg valgte å benytte tre av intervjuene for å konsentrere dataene om ett felles oppdrag. De tre andre hadde ingen felles referanse til ett oppdrag. De tre informantene jeg benytter i denne studien har jobbet sammen gjennom flere år og kan representere et utvalg innenfor sitt miljø. Datamaterialet viser til viktigheten av en teknisk debrief som en arena hvor erfaringslæring skapes, med det sagt praktiseres ikke helhetlig debrief slik at erfaringslæringen om de personlige aspektene er ufullstendige. Teknisk – formelt: Selv om det ikke gjennomføres en "sit down" debriefer laget de tekniske elementene og sier selv at de er avhengige av det for å skape læring. Informantene uttaler også at de er godt fornøyd med måten de debriefer på. Teknisk – uformelt: Laget prater mye underveis i oppdraget og i etterkant av oppdrag. De har en felles interesse av faget og ønsket om å utvikle seg er mye av grunnen til de uformelle samtalene, for å finne bedre løsninger. Teknisk – ikke debriefet: Her har ikke denne studien funnet noen data, noe som kan tyde på at laget er flinke til å gjennomføre debrief på de tekniske aspektene. Personlig – formelt: Denne studien har ikke avdekket noen data i denne seksjonen. Noe som kan tyde på at det ligger et potensial i å videreutvikle debriefen som gjennomføres, for å imøtekomme helhetlig debrief konseptet.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNU
dc.titleDebrief etter ekstremhendelse - Ufrivillige tilbakeblikk eller frivillige læringsøyeblikk?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200nb_NO
dc.source.pagenumber60nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record