Markedsgrunnlaget til passivhus
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/279709Utgivelsesdato
2013Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Byggenæringen bruker omtrent 40 prosent av det stasjonære energiforbruket i Norge. FNs
klimapanel fremhever energieffektivisering i bygg som et av de viktigste og mest
kostnadseffektive tiltakene globalt for å redusere klimagassutslipp. På bakgrunn av dette
melder Stortingsmeldingen for bygningspolitikk at det vil bli innført krav om passivhusnivå
for alle nye boliger i 2015. Studier både innenlands og utenlands viser at det koster mellom 5
– 10 prosent mer å bygge et passivhus enn en konvensjonell bolig. Sistnevnte vil si etter
dagens standard. Nyhetene om økte boligpriser og økte byggekostnader florerer også i
nyhetsbildet. Finanstilsynet signaliserer frykt for en økende gjeldsbelastning hos private
husholdninger og i form av dette har det blitt innført strenge retningslinjer for utlånspraksisen
til norske banker. Dette fører til at det kan være en utfordring, i pressområdene, bare det å
komme seg inn på boligmarkedet. Det kan også gjøre det vanskelig for personer som eier en
bolig å gå opp i boligstandard. I den anledningen reiser det seg et spørsmål om det er en
prioritert betalingsvillighet for merkostnaden(alternativkostnad) ved å bygge passivhus i et
overopphetet boligmarked ?
Dersom man kjøper et passivhus viser man betalingsvillighet i form av at man faktisk kjøper
passivhuset. Til tross for dette viser litteraturstudiet at det er motstridende oppfatninger om
det er betalingsvillighet for passivhuskvaliteter. For øvrig viser litteraturen både til at behov
ikke alltid blir prioritert og at det ved en økning i pris på et gode vil det som oftest redusere
etterspørselen. Følgelig reiser det seg flere spørsmål: Er det forskjellig betalingsvillighet for
passivhus mellom dem som kjøper passivhus og dem som kjøper en konvensjonell bolig, og
hvorfor vil man eventuelt betale mer ? For å frem et nyansert bilde på nevnte spørsmål, samt
for å komme frem til innspill på hvordan OBOS kan tilby passivhus i tråd med markedets
betalingsvillighet, prioriteringer og forventinger, er det blitt benyttet casestudie av to
passivhusprosjekt, hvorav!ett av prosjektene ble først markedsført og solgt etter TEK 10 krav.
Det ble sendt ut spørreundersøkelse til kjøperne i disse prosjektene. I tillegg ble to
prosjektledere for de respektive prosjekt og en prosjektselger intervjuet.
Særlig peker Husbankfinansiering og støtte fra Enova seg ut som viktige virkemidler for å
tilby boliger i tråd med markedets betalingsvilje. Til tross for at et forskriftskrav som krever
passivhusstandard trer i kraft, er det mulig å ha et stort etterslep hvor det kan bygges parallelt med dagens krav, fordi en rammetillatelse har varighet på tre år. Undersøkelsen gir en
indikasjon på at alternativkostnaden ved å bygge passivhus nødvendigvis ikke vil bli
prioritert. Resultatene antyder også at merkostnaden ved å bygge passivhus bør holdes under
91.000,- kr for å være mest mulig konkurransedyktig med likestilte boliger som bygges etter
dagens forskriftskrav. På bakgrunn av et lite utvalg kan dette beløpet på ingen måte
generaliseres. Varigheten av beløpet er også veldig begrenset. Videre gir resultatene
indikasjoner på at det ikke er en differensiert betalingsvillighet mellom dem som kjøper
passivhus og dem som kjøper etter dagens krav.
Resultatene hentyder til at kjøperne har høye forventninger til lavere strømutgifter i form av at
de kjøper passivhus. Lavere strømutgifter er også fremtredende for hvorfor de vil betale mer
for et passivhus. Det kan i den forbindelse være viktig å gjøre kjøperne oppmerksom på at
grad av lavere strømutgift vil være betinget av deres bruk.
Opsjon på å bygge passivhus peker seg ut som en strategi for ytterligere utredning for å gi
prosjektet fleksibilitet tilpasset kjøpernes betalingsvilje og etterspørsel.