Hvordan kan BIM bidra til bedre bygg‐ og eiendomsforvaltning?

Abstract

Hvordan kan BIM bidra til bedre bygg‐ og eiendomsforvaltning? Mastergradsoppgaven er inndelt i fire hovedtemaer. Besvarelsen skal gjøre rede for dagens krav til FDVUdokumentasjon og FDVU‐klassifikasjonssytemer. Videre skal resultatene av egen læringsprosess innen BIM beskrives. Oppgaven skal forklare hva som menes med FDVUBIM og se på suksesskriterier for implementering av FDVU‐BIM. Til slutt skal hovedspørsmålet om BIM‐ideologi og buildingSMART teknologi kan bidra til bedre produktivitet og kvalitet i byggeriene i driftsfasen av et byggs levetid drøftes og besvares. BIM er forkortelsen for det engelske uttrykket Building Information Model. Det finnes ikke noe godt norsk ord. Vanligvis oversettes Building Information Model med bygningsinformasjonsmodell med bibehold av forkortelsen BIM. Med BIM mener en oftest en 3‐dimensjonal databasert modell av en planlagt, ferdigstilt eller operabel bygning. Ofte brukes betegnelsen Building Information Modelling om prosessen å generere data til modellen. Programvare for å lage en virtuell modell av det ferdige bygget har vært tilgjengelig siden begynnelsen av 1990 tallet. Med den internasjonale buildingSMART‐organisasjonen opplever byggebransjen en omstilling til databasert informasjonsutveksling som er blitt kalt et paradigmeskifte i bygg‐, anleggs‐ og eiendomsnæringen. Denne mastergradsoppgaven skal belyse hvorvidt BIM som ideologi og med standardiserte dataverktøy kan øke kvalitet og produktivitet i driftsfasen av byggets levetid. Det er foretatt omfattende litteraturstudier, fire intervjuer med sentrale aktører i BIM‐miljøet i Norge og gjort tre undersøkelser knyttet til en casestudie. Det valgte casestudiet er det første byggeprosjekt i Norge hvor Statsbygg krevde BIM implementert i leveransen av to nybygg ved Universitetet i Stavanger. Den historiske anbudsinnbydelsen ble annonsert på DOFFIN 21. april 2008. Det er utelukkende benyttet kvalitative undersøkelsesmetoder i denne oppgaven. Det er laget en tabellarisk vurdering av validitet og reliabilitet av intervjuene og undersøkelsene knyttet til casestudien. Det er omfattende gjort rede for begreper og teori i metodedelen av oppgaven. Teoridelen av oppgaven gjennomgår aktuelle kunnskaper innen BIM, FDVUBIM, FDVU‐dokumentasjon og livssykluskostnader. Resultatdelen av oppgaven sammenstiller intervjuer og undersøkelser. Drøftingsdelen samler alt informasjonstilfang fra litteratur, intervjuer og undersøkelser i konklusjoner innenfor oppgavetekstens mål. Det er tre hovedkonklusjoner: 1) Med BIM prosjektering får byggherren et best mulig beslutningsgrunnlag for å velge mellom alternative løsninger. Konsekvensen av valgt løsning i tidligfase synliggjøres umiddelbart i byggets livssykluskostnader. 2) As built‐BIM levert med komplett FDVU‐dokumentasjon vil tilfredsstille bruker, forvalter og eiers informasjonsbehov til driftsfasen. 3) En fullskala implementering av FDVU‐BIM blir avgjørende for optimal bygg‐ og eiendomsforvaltning.