Dyreassiserte intervensjoner (DAI) og stammebehandling: En kartleggingsstudie av norske logopeders erfaringer og holdninger

Abstract

Dyreassisterte intervensjoner (DAI) er i økende bruk som behandlingstiltak i helse- og skolesektoren i Norge, men er ikke vanlig i den logopediske tilnærmingen. En studie av Berget og kolleger (2013) viste hovedsakelig positive holdninger til DAI blant norsk helsepersonell. Dette er utgangspunkt for denne mastergradsoppgaven om stammebehandling og DAI.

Formålet med studien har vært å kartlegge logopeders erfaringer og holdninger til DAI som del av stammebehandlingen, og knyttes til problemstillingen: Hvilke erfaringer og holdninger har logopeder til dyreassisterte intervensjoner (DAI) som del av stammebehandlingen i Norge?

I lys av at stamming er en kompleks og mangefasettert kommunikasjonsvanske som ofte innebærer psykososiale utfordringer, kan det være relevant med logopediske tiltak med dyr. Oppgaven tar for seg nyere forskning på stamming og stammebehandling med fokus på de psykososiale sidene ved taleflytvansken og logopeders holistiske og individbaserte tilnærminger. I tillegg inkluderes forskning på dyrs positive effekter på mennesker innen fagfeltet antrozoologi. Imidlertid er tiltak med dyr innen stammebehandling ikke en evidensbasert metode, noe som drøftes gjennom oppgaven.

Oppgaven er basert på en kvantitativ studie, med data fra 62 logopeder som deltok i en nettbasert spørreundersøkelse høsten 2020. Svarene ble analysert på deskriptivt nivå som framstilles i diagrammer. Analysene er utført i SPSS, slik som hypotesetesting og empiriske tester av begrepsvaliditet og reliabilitet. Som forventet hadde de færreste av logopedene som deltok erfaring med DAI i egen klinisk praksis. Bare to av respondentene oppga at de hadde brukt DAI i stammebehandlingen. På tross av manglende evidensbasert forskning og fravær av klinisk erfaring med dyr, svarte 8 av 10 at de er motiverte for å lære mer om DAI. 6 av 10 er enig i at intervensjoner med dyr hos logoped kan virke angstdempende og stressreduserende for personer som stammer.

Funnene i denne undersøkelsen viser at majoriteten av logopedene som deltok, har positive holdninger til intervensjoner med dyr i stammebehandlingen. Selv om svarutvalget er relativt lite, er dette funn som tyder på at DAI kan bli et relevant tema i logopediutdanningen og i logopedisk praksis i årene framover. Denne mastergradsoppgaven bidrar forhåpentligvis til en debatt om DAI som mulig behandlingstilbud for personer med stamming, så framt det er praktisk mulig og hensiktsmessig for både klient og logoped.

Animal-assisted interventions (AAI) are increasingly used as treatment within the health care services and school system in Norway, however AAI is not common as a speech and language therapy approach. A study by Berget and colleagues (2013) showed mainly positive attitudes towards AAI among Norwegian health professionals and herein lies the starting point for this master's thesis on treatment for stuttering and AAI.

The purpose of this study has been to map speech and language therapists' experiences and attitudes to AAI as part of the treatment of stuttering and is linked to the objective: What experiences do speech therapists have, and what are their attitudes towards using animal-assisted interventions as a part of stuttering treatment in Norway?

Given that stuttering is a complex and multifaceted communication difficulty that often involves psychosocial challenges, speech and language therapy measures involving animals may be relevant and beneficial. This thesis deals with recent research on stuttering and treatment focusing on the psychosocial aspects of the fluency disorder and speech and language therapists` holistic and individual-based approaches. In addition, Anthrozoology, the study on the positive effects of animals on humans, is included in this thesis. However, measures with animals in treatment of stuttering are not evidence-based as methods, which is discussed throughout the thesis.

This thesis uses quantitative method and is based on data from 62 speech and language therapists who participated in an online survey during the autumn of 2020. The answers were analysed at a descriptive level and are presented in bar charts. The analyses were done using SPSS, such as hypothesis testing and empirical tests of validity of concepts and reliability. As expected, only a few of the speech therapists who participated had experience with AAI in their own clinical practice. Only two of the respondents stated that they had used AAI in their stuttering treatment. Despite the lack of evidence-based research and the absence of clinical experience with animals, 8 out of 10 responded that they are motivated to learn more about AAI. 6 out of 10 think that interventions with animals as part of speech therapy may relieve anxiety and reduce stress for people who stutter.

The findings of this study show that the majority of the speech therapists who participated have positive attitudes towards interventions with animals in treatment of stuttering. Although the study sample is relatively small, these findings suggests that AAI may become a relevant topic in speech and language therapy education and practice in the years to come. Hopefully, this master`s thesis will contribute to a debate about AAI as a possible treatment option for people who stutter, - if practically possible and appropriate for both client and speech therapist.