Effekter av tiltakspakken - Økte bevilgninger til vedlikehold
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/278604Utgivelsesdato
2011Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Oppgaven forsøker å kartlegge hvordan tiltakspakken ble brukt i kommunene og
hvordan dette har innvirket på tilstandsgraden i bygningene.
Oppgaven tar utgangspunkt i kartlagt tilstandsgrad i 2008 til KS-rapporten
”Vedlikehold i kommunesektoren – fra forfall til forbilde- ” og sammenligner dette med
lignende kartlegging for 2011. Oppgaven vurderer også om tiltakspakken, som ble
vedtatt av Stortinget i 2009 i St. prp. Nr 37 (2008-2009), påvirket tilstandsgraden og
reduserer vedlikeholdsetterslepet i kommunene. Og har forbedringer av tilstanden også
sammenheng med de mål og kriterier som nevnes i NOU 2004/22 for god
eiendomsforvaltning.
Det er jobbet med 3 hypoteser i denne oppgaven
• Tiltakspakken ble brukt til vedlikehold som krever lite planlegging og som er
godt synlig på/i bygningsmassen.
• Tiltakspakken reduserte vedlikeholdsetterslepet i norske kommuner marginalt.
• Tiltakspakken ble best utnyttet i de kommuner som har en eiendomsforvaltning
iht NOU 2004/22 anbefalte mål og kriterier for god eiendomsforvaltning
Kartleggingen i 2011 har en besvarelses prosent på ca 44% av de forespurte kommuner,
forespørselen var begrenset til å gjelde kommuner i hedemark og Oppland. Den
kartleggingen som er gjort viser en vridning i forhold til kartleggingen fra 2008, som
var landsdekkende, årsaken til dette ligger i den prosentvise andelen av
fylkeskommuner vs kommuner.
Kartleggingen viser at det har i det store og hele har skjedd en tilstandsforbedring fra
2008 til 2011, det synes også som at hypotesen vedrørende planlegging og synlighet når
det gjelder bruken av tiltaksmidler kan bekreftes. Det vurdersogså slik at tiltakspakken
har stor betydning i forhold til forbedringen av tilstanden. Ingen av de aktuelle
kommunene oppfyller kriteriene for god eiendomsforvaltning fullt ut slik beskrevet i
NOU 2004/22 det er allikevel noen markante forskjeller på kommuner som har utnyttet
tiltakspakken henholdsvis med høy og lav forbedring av tilstandsgrad dette er da knyttet
til administrering og systematisering.
Tallmaterialet og samtalene for 2011 omfatter forholdsvis få
kommuner/fylkeskommuner i forhold til undersøkelsen fra 2008, dette var nødvendig å
begrense da materialet skulle gjennomgås ved siden av kandidatens jobb på full tid. Det
er allikevel grunn til å tro at tendensene man ser kan gjøres gyldig i større omfang, da
det er gjort snittberegninger og ingenting tilsier at det er valgt ut respondenter med
svært avvikende beliggenhet, økonomi, administrering etc.