Unge funksjonshemmede og arbeidsinkludering - en kvalitativ studie om hvordan NAV-veiledere erfarer og opplever beslutninger om tiltak for å komme i arbeid

Abstract

Arbeidslivet er en av de største inkluderingsarenaene i samfunnet og det har både samfunnsøkonomiske og individuelle konsekvenser å stå utenfor arbeidsstyrken. NAV har et stort ansvar for å få personer med funksjonsnedsettelser i arbeidslivet og det arbeidsrettede oppfølgingsarbeidet er godt forankret i erfarings- og kunnskapsbasert praksis. Denne masterstudien undersøker NAV-veilederes erfaringer og opplevelser med å få unge funksjonshemmede i arbeid. Først vil jeg ta for meg de politiske og faglige målsettingene NAV har, gjennom å se på et utvalg av reformer og strategidokumenter. Videre vil jeg gjøre rede for tidligere forskning om effektstudier av arbeidsrettede tiltak og kvalitative studier av NAV-veiledernes opplevelse av oppfølgingsarbeidet og unge voksnes synspunkt om arbeidsrettede tiltak i NAV.

Det teoretiske utgangspunktet for denne studien er Michael Lipsky’s teori om bakkebyråkratiet. Teorien handler om hvordan bakkebyråkrater omsetter politiske intensjoner i praksis og hva som påvirker deres arbeid. Jeg anser Lipsky’s teori som relevant fordi NAV- veiledere blir sett på som klassiske bakkebyråkrater, som arbeider med strenge arbeidsvilkår som er med på å skape et kontinuerlig gap mellom politiske idealer og realiteter. For å håndtere dette gapet utvikler ansatte i bakkebyråkratiet ulike tilpasnings– og mestringsstrategier for å takle arbeidspresset. I resultatdelen har jeg brukt stegvis-deduktiv-induktiv metode (SDI-metode) for å analyse dataene.

Gjennom kvalitative intervju med (N=5) NAV veiledere, pekes det på både positive og negative faktorer som påvirker det arbeidsrettede oppfølgingsarbeidet. De institusjonelle rammene som; organisering av kontoret, organisasjonskultur, ressurser, økonomi og regelverk påvirker NAV-veilederne sitt arbeid. Det kommer frem at det stilles høye krav til effektivitet og resultat, noe flere av veilederne mente påvirket ungdommene negativt. Individuelle egenskaper hos veilederne påvirker også arbeidet; verdier og holdninger angående ulike tiltak og brukergruppe, hvilke personlige egenskaper veilederne har og hvordan vedkommende velger å bruke sitt faglige skjønn. Studien avdekker at flere av NAV-veilederne opplever det som krevende å imøtekomme de byråkratiske kravene som den arbeidsrettede oppfølgingen krever på grunn av blant annet manglende ressurser. Samtidig viser studien at flere av veilederne er fornøyd med utførelsen av arbeidet sitt og opplever å gjøre gode beslutninger sammen med brukerne.

Working life is one of the largest arenas of inclusion in society and it has both socio-economic and individual consequences to be outside the labor force. NAV has a great responsibility to get people with disabilities into working life and the work-oriented activity is well rooted in experience and knowledge-based practice. This master study examines NAV supervisors' experiences of getting young disabled people into work. First, I will address the political and professional goals NAV has, by looking at a selection of reforms and strategy documents. Furthermore, I will account for previous research on effect studies of work-oriented measures and qualitative studies of the NAV supervisors’ experience of the follow-up of young adults and their views on work-oriented activity in NAV.

The theoretical basis for this study is Michael Lipsky's theory of street-level bureaucracy. The theory is about how street-level bureaucrats put political intentions into practice and what influences their work. This is a relevant theory because NAV supervisors are seen as classic street-level bureaucrats, who work with strict working conditions that help to create a continuous gap between political ideals and realities. To deal with this gap, employees in the street-level bureaucracy develop various adaptation and coping strategies to deal with the work pressure. In the results section, I have used step-by-step-deductive-inductive method (SDI method) to analyze the data.

Through qualitative interviews with (N = 5), NAV supervisors pointed out both positive and negative factors that affect the work-oriented activity. The institutional framework such as; organization of the office, organizational culture, resources, finances and regulations affect the NAV supervisors' work. It appears that high demands are placed on efficiency and results, which several of the supervisors thought had a negative effect on the young people. Individual characteristics of the supervisors also affect the work; values and attitudes regarding various measures and user group, what personal characteristics the supervisors have and how the person chooses to use their professional judgment. The study reveals that several of the NAV supervisors find it demanding to meet the bureaucratic demands that the work-oriented activity requires due to, among other things, lack of resources. At the same time, the study shows that several of the supervisors are satisfied with the execution of their work and experience making good decisions together with the youth.