Brukermedvirkning i arbeid med unge voksne i NAV

Abstract

Unge voksne som ikke er i utdanning, arbeid eller opplæring blir sett med økende uro i Europa og representerer en økende sosial utfordring. Unge voksne under 30 år er også en prioritert målgruppe i NAV. Mange av de unge voksne som får oppfølgning fra NAV preges av alvorlige og sammensatte problemer, psykiske vansker samt rusavhengighet. I arbeid med disse skal NAV-veiledere stille vilkår om aktivitet for å ivareta etatens mål om å få flest mulig ut i arbeid. For å finne gode og treffsikre aktiviteter skal NAV-veiledere vektlegge størst mulig grad på brukermedvirkning. Forskning tyder på at en tett og individuell oppfølgning er et viktig suksesskriterium for å lykkes i arbeid med unge voksne. Unge voksne som ikke kommer seg ut i arbeidslivet eller opplæring, kan risikere å havne langvarig utenfor resten av samfunnet. I denne oppgaven har jeg drøftet hvilke muligheter og begrensninger en NAV-veiledere kan møte med å fremme brukermedvirkning i arbeid med unge voksne. Oppgaven er belyst ved å fokusere på NAV-veilederes perspektiv. Metoden som er benyttet for å drøfte problemstillingen i denne teoretiske oppgaven er basert på et systematisk litteratursøk. Hovedfunnene i oppgaven viser at det som kan muliggjøre utøvelsen av brukermedvirkning til NAV-veiledere er, blant annet samarbeidsrelasjon, tid og tilgjengelighet. Det anses også å være viktig å ha et system der brukermedvirkning blir målt og dokumentert i praksis, som en del av NAV-veilederes arbeidsoppgave. Begrensningene for å fremme brukermedvirkning er også drøftet. Blant annet viser hovedfunnene i oppgaven at store saksmengder, fokus på dokumentasjonsarbeid, mål og resultatstyring samt mange antall brukere per en NAV-veileder kan resultere i tidspress, som igjen kan medføre til at brukermedvirkning nedprioriteres.

Young adults who are not attending education, working or engaged in training activities are concerning and represent an increasing social challenge in Europe. Young adults under the age of 30 years are also a target priority group for the Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV). Many young adults who receive follow-up from NAV are characterized by serious and complex issues, mental health problems and drug addictions. In working with these, NAV-supervisors must set certain conditions for activity to achieve the agency's main goal of getting as many people as possible into work. To find suitable activities, NAV-supervisors must emphasize, to the greatest extent possible, on user participation. Research indicates that close and individual follow-up is crucial to succeed with young adults. Young adults who do not get into work life or education may risk ending up isolated from the rest of the society for a prolonged time. In this thesis, I have discussed which possibilities and limitations a NAV-supervisor may encounter in promoting user participation for work with young adults. This issue is illustrated by focusing from NAV-supervisors’ perspective. The method used in this theoretical thesis is based on a systematic literature search. The main findings of the thesis show that aspects that enable user participation exercise by NAV-supervisors include collaborative relationships, time and availability. It is also considered vital to have a system where user participation is measured and documented in practice as part of daily task of NAV-supervisors. Limitations for promoting user participation have also been discussed. Among other things, the main findings in the thesis show that huge caseload, focus on documentation work, goals and results management as well as the large number of users per one NAV-supervisor can result in time pressure, which in turn can lead to user participation being downgraded.