| dc.description.abstract | Sammendrag
Bakgrunn: Samarbeid mellom fagutøvere sikrer en helhetlig prosess i rehabiliteringsforløpet i hverdagsrehabilitering. For at hverdagsrehabilitering skal være vellykket er et av de viktigste forutsetningene samarbeid mellom ulike fagutøvere. Innenfor forskningslitteratur på hverdagsrehabilitering er det færre studier som undersøker tverrfaglig samarbeid fra fagutøverens perspektiv.
Formål: Formålet med studien er å få en innsikt i hvordan samarbeidet i hverdagsrehabilitering oppleves fra fagutøverens perspektiv. Problemstillingen i studien er «Hvordan opplever fagutøvere i hverdagsrehabilitering samarbeid?».
Metode: Studien er gjennomført med et kvalitativt design. Informasjon er samlet inn gjennom semistrukturerte intervju med hverdagsrehabiliteringsteam fra to kommuner som utgjorde til sammen syv fagpersoner. Analysen er foretatt med en forståelsesramme innenfor fenomenologi og sosial konstruksjonisme. Tilnærmingen er beskrevet som induktiv.
Funn: Det er tre områder som viser hvordan fagutøvere opplever hverdagsrehabilitering som går igjen som røde tråder i det empiriske materialet: (1) ambivalens i samarbeidet, (2) felles opplevelse av hverdagsrehabilitering som noe meningsfullt og (3) manglende forståelse fra bruker i samarbeidet. Ambivalens i samarbeidet knyttes for det første til mangelfull felles krus eller utdannelse om hverdagsrehabilitering for fagutøverne ved oppstart av tjenesten. For det andre knyttes ambivalens til kjernekompetansen hver enkelt fagutøver bidrar med i samarbeidet. Til slutt knyttes ambivalens til selve samarbeidet mellom fagutøverne og handlingsalternativ som vektlegges. Felles opplevelse av hverdagsrehabilitering som noe meningsfullt handler om å samarbeide med samme tankesett «hverdagsmestring». Fagutøvere i hverdagsrehabilitering kan oppleve utfordringer i samarbeid med andre kommunale helse- og omsorgstjenester på grunn av forskjellig tankesett som kan resultere i å jobbe mot hverandre. Fagutøvere som samarbeider i hverdagsrehabilitering, opplever «hverdagsmestring» som meningsfullt og viser et engasjement i tjenesten og et håp for brukere av hverdagsrehabilitering. Manglende forståelse fra bruker i samarbeidet handler om hvordan fagutøvere må beskrive hverdagsrehabilitering for bruker. I gjennomføring av kartleggingsverktøyet COPM og score, samt målsetting opplever fagutøvere at det kan være utfordrende for bruker, som krever en omstilling fra fagutøveren i samarbeidet. For fagutøvere i hverdagsrehabilitering oppleves det som viktig at bruker skal være i sentrum av tjenesten og delta i rehabiliteringsprosessen. Likevel har fagutøverne i hverdagsrehabilitering mulighet til å påvirke bruker og opplever det er viktig å sette konkrete mål for hverdagsrehabilitering.
Konklusjon: Denne studien konkluderer med at fagutøvernes opplevelser i samarbeidet i hverdagsrehabilitering er sentral for hvordan tjenestene og tiltakene blir utført overfor brukere.
Nøkkelord: Hverdagsrehabilitering, tverrfaglig samarbeid, fagutøver | |
| dc.description.abstract | Abstract
Background: For everyday rehabilitation to be successful, one of the most important prerequisites is collaboration between different professionals. Cooperation between professionals will ensure that everyday rehabilitation leads to a comprehensive process in the rehabilitation process for its users. Within research literature, there are several studies on interdisciplinary collaboration. However, there are only av small number of studies regarding interdisciplinary collaboration within everyday rehabilitation.
Purpose: The purpose of the study is to gain an insight into how the collaboration of everyday rehabilitation is experienced from the professional’s perspective. The issue for this study is: “How do professionals in everyday rehabilitation experience collaboration?”
Method: The study was conducted using a qualitative design. Information was collected through semi-structured interviews with everyday rehabilitation teams from two different municipalities in Norway, which together made up seven professionals. The analysis is carried out with an understanding framework within phenomenology and social constructionism. The approach is described as inductive.
Outcome: There are three areas that describe how the collaboration takes place in everyday rehabilitation that are repeated as common threads in the empirical material: (1) Ambivalence in the collaboration, (2) Common experience of everyday rehabilitation as something meaningful and (3) A lack of understanding for the user in the collaboration. Ambivalence in the collaboration is firstly linked to the collaboration in the start-up and development of the service everyday rehabilitation with deficient joint training or common education among the professionals. Secondly, ambivalence is linked to the core competence that each professional contributes to the collaboration. Final, ambivalence is linked to the actual collaboration between the professionals and the comprehensive process in everyday rehabilitation. Shared experience of everyday rehabilitation as something meaningful is about collaborating with the same mindset «manage oneself». Professionals in everyday rehabilitation may experience challenges in collaboration with other health and care services, due to different mindsets that can result in working against each other. Professionals who collaborate in everyday rehabilitation experience "manage oneself" as meaningful and show a commitment to the service and a hope for users of everyday rehabilitation. A lack of understanding for the user in the collaboration is about how professionals must describe everyday rehabilitation for the user. In implementation of COPM and scores, as well as goal setting, professionals experience that it can be challenging for the user, who requires a change from the professional in the collaboration. For professionals in everyday rehabilitation, it is perceived as important that the user should be at the center of the service and participate in the rehabilitation process. However, the professionals in everyday rehabilitation have the opportunity to influence the user and experience the importance to set specific goals for everyday rehabilitation together with the user.
Conclusions: This study concludes that the professionals’ experiences in the collaboration in everyday rehabilitation are central to how the service are performed for users.
Keywords: Everyday rehabilitation, interdisciplinary collaboration, professional | |
