Private aktører i kommunalt barnevern

Abstract

Denne oppgaven omhandler bruk av private aktører i kommunalt barnevern, sett i lys av nyliberalismen. Hensikten med oppgaven er å få et innblikk i bruken av private aktører i kommunalt barnevern og hvilken effekt det har for barneverntjenestene, de private aktørene og familiene som følges opp av det kommunale barnevernet. Oppgaven redegjør for private aktører innenfor barnevernloven og i dokumenter fra Barne- og familiedepartementet. Det er få juridiske føringer for private aktører i barnevernloven og det er i liten grad avklart hvilke oppgaver private aktører kan utføre for det kommunale barnevernet. Det teoretiske perspektivet for oppgaven er privatisering av velferd og nyliberalismen. Det redegjøres for betydningen privatisering har for samfunnet. Videre redegjøres for nyliberalismen, der konkurransemarkedet står sentralt. Nyliberalismen fører også til noen krav både til det offentlige og til det private marked, og det kan stilles spørsmål til om det påvirker kvaliteten av arbeidet som utføres av det kommunale barnevernet. Det er benyttet en kvalitativ metode i denne oppgaven med todelt undersøkelse. Del 1 er en datainnsamling, der epost ble sendt til ulike barneverntjenestene i Norge. Del 2 er kvalitative intervju med ni barnevernledere fra ulike deler landet. Barnevernlederne ble spurt om deres rutiner, erfaringer og refleksjoner om bruk av private konsulenter i deres tjeneste. I dokumentinnsamlingen ble barneverntjenestene spurt om dokumentasjon på rutiner knyttet til anskaffelse av private aktører. Undersøkelsen i denne oppgaven viser hvor ulike erfaringer barneverntjenester har om bruk av private konsulenter, samt ulike etiske dilemmaer. Resultatene vil vise at noen barneverntjenester har hovedsakelig positive erfaringer med å benytte private konsulenter, i form av god kvalitet, effektivt arbeid og bistand til opplæring av nyansatte. Andre barneverntjenester har imidlertid erfart det motsatte og ser i liten grad positive aspekter med å benytte private konsulenter. Disse barneverntjenestene opplyser imidlertid at de likevel ser seg nødt til å bruke private konsulenter i perioder for å kunne utføre lovpålagte oppgaver. I oppgaven drøftes det om makten og myndigheten det offentlige og det private utøver, og hvordan det påvirker forholdet mellom barn og familier som er mottakere av tiltak og tjenester, barnevernet som offentlig instans som er ansvarlig for familiene, og det private markedet som tilbyr tjenester til det kommunale barnevernet. Videre drøftes kontrollen og reguleringen av markedet som er i dag, hvilke konsekvenser det har for samfunnet og hvilke fordeler det gir til både det offentlige og det private. Det blir også en drøft om behovet for private aktører i det kommunale barnevernet.

This thesis deals with the use of private contractors in municipal child welfare, seen in the light of neoliberalism. The purpose of the thesis is to gain an insight into the use of private contractors in municipal child welfare and what effect it has on the child welfare services, the private contractors and the families that are followed up by the municipal child welfare. The thesis describes private contractors within the Child Welfare Act and in documents from the Ministry of Children and Family Affairs. There are few legal guidelines for private contractors in the Child Welfare Act and it is to a small extent clarified which tasks private contractors can perform for the municipal child welfare. The theoretical perspective for the thesis is the privatization of welfare and neoliberalism. The significance of privatization for society is explained. Furthermore, neoliberalism is explained, where the competitive market is central. Neoliberalism also leads to some demands on both the public and the private market, and questions can be asked as to whether it affects the quality of the work carried out by the municipal child welfare service. A qualitative method has been used in this thesis with a two-part survey. Part 1 is a data collection, where email was sent to the child welfare services in the country. Part 2 is qualitative interviews with nine child welfare leaders from across the country. The child welfare leaders were asked about their routines, experiences and reflections on the use of private consultants in their service. In the document collection, the child welfare services were asked for documentation on routines related to the acquisition of private contractors. The survey in this thesis shows how different experiences child welfare services have about the use of private consultants, as well as various ethical dilemmas. The results will show that some child welfare services have mainly positive experiences with using private consultants, in the form of good quality, efficient work and assistance in training new employees. Other child welfare services, however, have experienced the opposite and see little positive aspects of using private consultants. However, these child welfare services state that they still have to use private consultants for periods in order to be able to perform statutory tasks. The thesis discusses the power and authority exercised by the public and private sectors, and how it affects the relationship between children and families who are recipients of measures and services, the child welfare service as a public body responsible for the families, and the private market that offers services to the municipal child welfare service. Furthermore, the control and regulation of the current market is discussed, what consequences it has for society and what benefits it provides to both the public and the private sector. There will also be a discussion about the need for private contractors in the municipal child welfare service.