HVPU-reformen i Kvæfjord kommune

Abstract

Denne oppgaven vil handle om hvordan omsorgen for mennesker med psykisk utviklingshemming gikk gjennom en stor forandring, og hvilke utfordringer kommuner møtte på og hvilke løsninger de valgte i sin gjennomføring av en nasjonal reform. Oppgaven har tre hovedområder som vil bli belyst ved hjelp av teori og empiri, og disse områdene er økonomi, arbeid og bolig. Til slutt vil man sitte igjen med en konklusjon om hvordan en liten kommune gjennomførte reformen i tråd med statens intensjoner og formål.

Helsevernet for psykisk utviklingshemmede gikk gjennom en stor og omfattende reform på 1990-tallet etter at levekårene til mennesker med psykisk utviklingshemming hadde blitt gransket og kritisert over flere år. Blant annet var botilbudene og arbeidstilbudene for dårlige på institusjonene rundt om i Norge, og dette ville et utvalgt ledet av Ole Petter Lossius at Norge skulle forbedre. Lossius-utvalget mente at levekårene for mennesker med psykisk utviklingshemming var uakseptable og dermed ikke gode nok. Det ble dermed bestemt fra statlig hold at man skulle reformere omsorgen for mennesker med psykisk utviklingshemming slik at deres liv hadde akseptable levekår og at deres hverdag var så lik det livet andre mennesker i samfunnet hadde som mulig. Dermed vokste normaliseringsprinsippet fram som et viktig begrep på denne tiden og i diskusjonene rundt dette.

Kvæfjord var en av kommunene her i landet som hadde en sentralinstitusjon lokalisert hos seg. På denne institusjonen bodde det mange mennesker med psykisk utviklingshemming som skulle få et bedre liv etter reformen. Ordfører i Kvæfjord, Bendiks Harald Arnesen, var med å starte organisasjonen Landssammenslutningen for vertskommuner med sentralinstitusjoner i HVPU (LVSH). Denne organisasjonen ble et viktig talerør mellom kommuner som manglet økonomi og muligheter til å gjennomføre reformen og de statlige organene som bestemte formålene og intensjonene i reformen. Kvæfjord kommune møtte på mange utfordringer som de løste gjennom planleggingsperioden og gjennomføringen av reformen, og til slutt satt de igjen med et resultat hvor flere av beboerne på den tidligere institusjonen hadde valgt å bli igjen i kommunen og benytte seg av de nye tilbudene etter reformen.

Hovedfokuset i oppgaven vil dermed ligge på Kvæfjord kommune og deres planlegging og gjennomføring av reformen, og jeg vil til slutt komme med min mening om Kvæfjord har klart å gjennomføre reformen i tråd med formål og intensjonene som var satt i forkant.

This thesis will deal with how the care for people with mental disabilities went through a major change, what challenges municipalities faced and what solutions they chose in their implementation of a national reform. The thesis has three main areas which are economics, work and housing, and will be elucidated with the help of theory and empirical data. Finally, one will be left with a conclusion about how a small municipality implemented the reform in line with the central government intentions and guidelines.

The health care for the mentally handicapped underwent a large and comprehensive reform in the 1990s (the HVPU-reform) after the living conditions of people with mental disabilities had been examined and criticized over several years. Among other things, the housing and job offers were deemed as not good enough at the institutions in Norway, and a committee led by Ole Petter Lossius wanted Norway to improve this. The “Lossius Committee” believed that the living conditions of people with mental disabilities were unacceptable and thus not good enough. It was then decided by the government that the care of people with mental disabilities should be reformed so that their lives had acceptable living conditions and that their every lives were as similar to the lives of other people in the society as possible. Thus, the principle of normalization emerged as an important concept at this time and in the discussions around this subject.

Kvæfjord was one of the municipalities in this country that had a large institution, especially in regard to the size of the population. Many people with mental disabilities lived in this institution, and they were to have a better life after the reform. Then the Mayor of Kvæfjord at the time, Bendiks Harald Arnesen, was involved in starting the organization “Landssammenslutning for Vertskommuner med sentralinstitusjoner i HVPU” (LVSH). This organization became an important mouthpiece between municipalities that lacked finances and opportunities to implement the reform and the government that determined the guidelines and intentions of the reform. Kvæfjord municipality faced many challenges that they solved during the period of planning and the implementation of the reform, and in the end they were left with a result where several of the residents of the form institution had chosen to stay in the municipalities and take advantage of the new offers after the reform. The main focus of the thesis will be on Kvæfjord municipality and their planning and implementation of the reform, and I will in the end state my opinion on whether Kvæfjord has managed to implement the reform in line with the guidelines and intentions that were set in advance.