Show simple item record

dc.contributor.advisorMoufack, Marie Florence
dc.contributor.authorEkhorn, Kristina
dc.date.accessioned2021-09-28T18:43:49Z
dc.date.available2021-09-28T18:43:49Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:56776074:23091914
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2785624
dc.description.abstractBarn som pårørende har lenge vært en usynlig gruppe. I nyere tid har gruppen imidlertid fått større fokus. Dette kommer tydelig frem i to nye lovparagrafer i henholdsvis helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven. Det finnes i tillegg flere metoder å tilnærmer seg barn som pårørende på. Likevel er det noen utfordringer knyttet til dette arbeidet, og i praksis er det mye som bør forbedres. I denne oppgaven ser jeg på hvordan en kan lykkes med å ivareta barn som pårørende til foreldre med psykiske lidelser. I Norge har omtrent 260 000 (23 % av barnebefolkningen) barn, foreldre med en psykisk lidelse som kan gå utover daglig fungering. Å leve sammen med foreldre med psykiske lidelser kan ha store konsekvenser for barna. Hverdagen oppleves for de fleste som både uforutsigbar, kaotisk og belastende. Barn som pårørende til foreldre med psykiske lidelser har derfor et stort behov for å bli sett og ivaretatt. Bistand disse familiene mottar i dag er svært personavhengig, og det viser seg at det er tilfeldig om en familie får hjelp eller ikke. Viktige faktorer i arbeid med barn som pårørende er organisatorisk forankring, kunnskap og holdninger hos de ansatte og ikke minst motivasjonen til pasientene som også er en foreldre. Oppgaven tar utgangspunkt i evalueringer av tre ulike familieintervensjonsmetoder, samt en undersøkelse av helsepersonells opplevelse av barneansvarlig-rollen. Fokuset er på hvordan helsepersonell møter familiene, utfordringer knyttet til motivasjon til deltagelse og nødvendigheten av tilpassede og koordinere tjenester.
dc.description.abstractChildren as next of kin has been a hidden group for a long time. Lately these children have gotten more focus. This we can understand by two new paragraphs of the Norwegian law. There is many different methods for approaching children of mentally ill parents. Nevertheless, there is challenges related to this work, and there is a lot to be improved I practice. In this paper I will discuss how to success preserving children of mentally ill parents. I Norway approximately 260 000 (23% of the child population) children, has parents with a mental illness that can affect their daily functions. Living with parents with mental disorders can have major consequences for children. For most of these kids, everyday life can be unpredictable, chaotic and stressful. Children as relatives of parents with mental disorders therefore have a great need to be seen and looked after. The assistance these families receive today is highly dependent on the workers in the health care, and it turns out that it is a coincidence whether or not a family receives help. Important factors in working with children as relatives are organizational anchors, knowledge and attitudes of the health workers and not least the motivation of the patient that are parents. This paper is based on evaluations of three different family intervention methods, as well as an examination of health care provider's experience of the child responsibility role. The focus is how health professionals meet families, challenges related to motivation for participation and the need for customized and coordinated services.
dc.language
dc.publisherNTNU
dc.titleBarn som pårørende – Hvordan lykkes med å ivareta barn av foreldre med psykiske lidelser?
dc.typeBachelor thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record