Becoming a "Foreigner" in Norway: The Experience of Policy-Based Civic Integration

Abstract

Denne masteravhandlingen utforsker utviklingen av samfunnsintegrering som et politisk tiltak i Norge. Gjennom beretningene til informanter fra feltstedet, et ressurssenter for innvandrere, diskuteres konsekvensene av integrasjon som et politisk tiltak. Konsekvensene som mange innvandrere kjenner i hverdagen, bunner blant annet i de negative virkningene av statiske og homogeniserende integreringstiltak. Økonomisk integrering, språkopplæring og samfunnskunnskap er de eksplisitte målene som integreringstiltakene hevder skal forbedre livssituasjonene til innvandrere. Disse temaene består derimot av dynamiske strukturer og prosesser som de statiske integreringstiltakene i Norge ikke kan ta i betraktning på en helhetlig måte. Samtidig som den Norske staten hevder at gjennomførsel av aktivitetene nedfelt i integreringstiltakene skal gjøre innvandrere integrert i samfunnet på en helhetlig måte, opplever mange innvandrere ulemper i hverdagen som kan ha vært forsterket av integreringstiltakene selv. Disse ulempene er relatert til integreringstiltakenes art, i den forstand at de er policy-basert, og ikke tar i betraktning de sosiale prosesser som inngår i integrering. Derfor vektlegger denne avhandlingen skillet som skapes mellom innvandrere som «de andre» og den norske majoriteten, gjennom integreringstiltakenes fokus på å kun legge til rette for nasjonal kunnskapstilegnelse. Denne tilegnelsen foregår i et rom som stort sett kun okkuperes av innvandrere, og dermed ikke legger til rette for å integreres sammen med innfødte. Ved å gjøre dette, ligger integreringstiltakene lite fokus på verdien av lokal tilhørighet, lokale nettverk og lokal kunnskap i norske samfunn. Denne verdien kan være minst like viktig for tilhørighet og suksess som ny-innvandret i norsk samfunn.

This Master’s thesis explores the development of civic integration as policy and practice in Norway and how civic integration affects the everyday lives of immigrants. Through accounts from a local resource center for immigrants in Trondheim, this dissertation discusses the consequences of civic integration as a static and homogenizing national policy. Economic integration, language learning and civic knowledge are topics which civic integration explicitly focus on to improve immigrants’ lives in Norway. However, these areas consist of dynamic structures and processes which civic integration as a policy cannot encompass. Simultaneously as the Norwegian nation-state proclaims immigrants as sufficiently integrated once they’ve met the criteria of civic integration policies, examples of immigrants’ integration experiences demonstrate how their everyday lives are being shaped by disadvantages that Norwegian integration policies may be unintentionally contributing to. These disadvantages are related to civic integration’s policy-based nature, which may overlook important aspects of integration as a social process. Therefore, this thesis highlights the demarcation of immigrants as “other” through civic integration policies which mainly focus on providing national knowledge. This knowledge is acquired in spaces predominantly inhabited by immigrants, leaving little room for integrating with natives. In doing so, civic integration pays little attention to the value of local knowledge and networks in Norwegian communities, which may be equally important for immigrants’ feelings of belonging, and overall chances of integration.