Norges forskningspolitiske samarbeid med EU - En diskursanalyse av norske myndigheters argumentasjon for deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon i perioden 1994-2021

Abstract

Norge har deltatt i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon siden EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994. Norsk forskningspolitikk og forskningspolitiske prioriteringer har siden den gang vært tett tilknyttet EUs forskningspolitiske satsning, og en økende andel av norske forskningsressurser har blitt bevilget til disse rammeprogrammene. For økt innsikt i norsk forskningspolitisk tenkning, vurderinger og prioriteringer, har denne studien i hensikt å belyse hvordan norske myndigheter har argumentert for norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, og hvordan denne argumentasjonen har endret seg over tid.

Studiens kvalitative forskningsmetode består av en diskursanalyse av myndighetenes argumentasjon for innstilling til norsk deltakelse i EUs fjerde til niende rammeprogram for forskning og innovasjon. Analyseverktøyet som har blitt benyttet er utviklet med utgangspunkt i teori om diskursiv institusjonalisme og tidligere forskning. Resultatene fremstiller en identifisering og diskurskategorisering av de interesser og verdier som fremtrer i den politiske argumentasjonen, og hvordan disse kan forstås som underliggende for de politiske ideer og tankemåter som har ligget til grunn for vedtakene om deltagelse i EUs rammeprogram.

Studien viser at norske myndigheter siden 1990-tallet har fremstilt norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon som en interessebasert politisk handling. Myndighetene har argumentert med at norsk deltakelse i EUs rammeprogram vil kunne tjene norske forskningspolitiske interesser og være et nødvendig virkemiddel for effektivisering av norske forskningspolitiske målsettinger. I løpet av de senere år har myndighetene i sin argumentasjon tillagt norsk deltakelse i EUs rammeprogram økt betydning som politisk virkemiddel og som en integrert del av norsk forsknings- og innovasjonspolitikk. Deltakelsen har også blitt ansett som viktig for Norges overordnede forhold til EU, og det er identifisert en økt konsekvenstenkning knyttet til det å havne utenfor EUs forskningssamarbeid.

For ytterligere innsikt i myndighetenes argumentasjon og betydningen den har for norsk forskningspolitikk, diskuteres resultatene med utgangspunkt i teori om politisk diskurs og historisk kontekst. Her belyses hvordan myndighetenes argumentasjon sammenfaller med og kan forklares i lys av den historiske kontekst EU har befunnet seg i. I diskusjonen belyses videre hvordan myndighetenes argumentasjon kan være påvirket og formet, og hvordan argumentasjonen kan legge begrensninger og betingelser for både politisk diskurs og det norske forskningspolitiske handlingsrommet.

Norway has been associated with the European Union’s Framework Programmes for Research and Innovation (R&I) since the country joined the European Economic Area on 1 January 1994. Norwegian research policy and policy priorities have since then been closely linked to the EU's research policy initiative, and an increasing proportion of Norwegian research resources have been allocated to these Framework Programmes. In order to increase understanding and provide insight into Norwegian research policy – including its assessments and priorities – this study aims to shed light on how Norwegian authorities have argued for Norwegian participation in the EU’s Framework Programmes for R&I, and how this argumentation has changed over time.

The study is qualitative, and its research method consists of a discourse analysis of the authorities’ argumentation for Norwegian participation in the EU’s fourth to its ninth Framework Programmes for R&I. The study has been conducted with an ‘analysis tool’ that is based on discursive institutionalism and previous research on the field. The results present an identification and discourse categorization of the interests and values that emerge in the political argumentation, and how these can be understood as underlying the political ideas and ways of thinking that have formed the Norwegian authorities’ decisions for Norwegian participation.

The study shows that Norwegian authorities since the 1990s, have largely portrayed participation in the EU’s Framework Programmes as an interest-based political action. The authorities argue that participation serve Norwegian research policy interests and that it is a necessary instrument for streamlining research policy goals. In recent years, the authorities have expressed increased importance of Norwegian participation as a political tool and as an integrated part of Norwegian research and innovation policy. Participation has also been framed as important for Norway’s overall relationship with the EU. It has been identified an increased consequence-orientated argumentation that have stressed the consequences of ending up on the outside of EUs research collaboration.

In order to provide further understanding and insight into the authorities' argumentation and its significance for Norwegian research policy, the results are discussed in light of theories on historical context and political discourse. The discussion sheds light on how the authorities' arguments coincide with and can be explained in accordance with of the EU's historical context. The discussion further sheds light on how the authorities' argumentation can be influenced and shaped, and how the argumentation can place restrictions and implications on both political discourse and the room for maneuver on this policy area.