Elevar sine opplevingar av danning og utdanning i skulen: I samsvar med utdanningspolitikkens intensjonar?

Abstract

Denne studien har undersøkt elevar sine opplevingar av danning og utdanning i skulen, samt i kva grad deira opplevingar samsvarer med utdanningspolitikkens intensjonar med skuleopplæringa. Danning vert ofte relatert til det tyske omgrepet Bildung, medan utdanning byggjer på tileigning av kunnskap og dugleik i særskilte fag. Forskinga vart gjennomført ved hjelp av tre fokusgruppeintervju med elevar på 10.trinn i Trondheim kommune. For å undersøke elevars opplevingar av danning vart Klafki (1998) sine tre omgrep som beskriv Bildung brukt: self-determination, co-determination og solidaritet. For å samanlikne elevane sine opplevingar med utdanningspolitikkens intensjonar vart Biesta (2015) sine formålsdomene kvalifisering, sosialisering, og subjektivering brukt. Hovudfunna i studien indikerer at elevane er opptatt av danning i form av co-determination; å delta som ein ansvarleg borgar i samfunnet, men i mindre grad er dei opptatt av self-determination; å ta sjølvstendige val med utgangspunkt i moral og fornuft. Solidaritet kjem heller ikkje fram som viktig for elevane. Dei er opptatt av fag, og at fag skal ha ein funksjonell nytteverdi for dei i framtida. Forskinga viste difor at det er kvalifiserings- og sosialiseringsdomenet som opptar elevane mest, medan dei i liten grad er opptatt av subjektiveringsdomenet: å bli ansvarlege og sjølvstendige subjekt som nyttar fridomen sin til å handle eller avstå frå å handle på ein bevisst måte (Biesta, 2020). Med andre ord, ser det ut til at elevane ikkje er opptatt av karakterutvikling. Den overordna delen uttrykkjer tydeleg at skuleopplæringa har eit utdanningsoppdrag og eit danningsoppdrag. Funna i studien indikerer at utdanningspolitikkens intensjonar ikkje samsvarer med elevane sine opplevingar av det som skjer i skulen. Kvalifiseringsdomenet dominerer, og elevane sine opplevingar indikerer at utdanninga er viktigare enn danninga.

This study examined the experiences of the Norwegian terms “danning” and “utdanning” of pupils in the 10th grade in Norway. In addition, the study aimed to compare these experiences with the intentions of the Norwegian educational policy. “Danning” is often related to the term Bildung, whereas “utdanning” refers to the acquirement of knowledge and skills in relation to specific subjects. The research was executed using three focus group interviews at a high school in Trondheim municipality. To examine the experiences of pupils regarding “danning” three concepts related to Bildung has been used: self-determination, co-determination, and solidarity (Klafki, 1998). The comparison of the pupils’ experiences with the intentions of the educational policy has been done using the following terms formulated by Biesta (2015): qualification, socialization and subjectification. The main findings of the research indicate that students are concerned with “danning” in terms of co-determination; to participate as a responsible citizen in the society. To a lesser extent they are concerned with self-determination; to make independent choices based on morality and reason. Solidarity does not appear to be important for the pupils either. On the other hand, they are concerned with subjects and that subjects should have a specific functionality for them in the future. The research showed that it is the domain of qualification and socialization that concerns the students the most, while they are less concerned with the domain of subjectification: to become responsible and independent subjects that uses their freedom to act or refrain to act in a conscious matter (Biesta, 2020). In other words, the pupils seem not to be too concerned with their character development. In the core curriculum, however, it is clearly stated that school education has two missions: “danning” and “utdanning”. The findings in this study indicate that the intentions of the educational policy do not correspond with the pupils' experiences of what happens at school. The domain of qualification seems to be largely emphasized, and the experiences of the pupils indicate that “utdanning” is more important than “danning”.