Show simple item record

dc.contributor.advisorHilde Ervik
dc.contributor.authorLindahl Valle, Ane
dc.date.accessioned2021-09-28T17:51:11Z
dc.date.available2021-09-28T17:51:11Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:76470372:37928994
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2785111
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractMarin plastforurensning er en av mange store utfordringer vi står ovenfor, og utdanning er sentralt for hvordan vi skal håndtere det. Dette skaper et behov for gode undervisningsopplegg, som fører til at elever utvikler god forståelse for problemet. Tidligere forskning viser at elever syntes skolen er for teoretisk. Ved å ta i bruk uteskole ønsker man å lage meningsfulle læringssituasjoner hvor elevene kan knytte teoretisk kunnskap til virkelighetsnære situasjoner. Denne studien tar for seg hvordan deltagelse i uteskole med feltarbeid påvirker elevenes forståelse knyttet til marin plastforurensning. Studien har tatt utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan påvirker en dag med uteskole med feltarbeid elevenes forståelse av marin plastforurensning? Problemstillingen belyses igjennom to forskningsspørsmål som ser på (1) hvilken forståelse elevene sitter igjen med etter en dag uteskole med feltarbeid, og (2) hvilke faktorer påvirker elevenes forståelse ved gjennomføring av uteskole. Undersøkelsen er gjennomført som en case-studie. Gjennom dagen med uteskole får elevene ta del i en teoretisk del, et feltarbeid og et besøk på Mausund Feltstasjon. Målet med undervisningen var å undersøke marin plastforurensning. For å besvare problemstillingen er det tatt i bruk to kvalitative metoder: spørreundersøkelse i form av pre- og posttest og gruppeintervju. Det er valgt å ta i bruk metodetriangulering for å få best mulig innsikt i elevenes forståelse. Det ble samlet inn Datamaterialet ble samlet inn fra to klasser på ungdomstrinnet, og er blitt analysert med utgangspunkt i konstruktivistisk grounded theory. Hovedfunnene i undersøkelsen viser at omtrent halvparten av elevene har en økt forståelse for marin plastforurensning etter dagen med uteskole. De resterende har samme forståelse både før og etter det gjennomførte undervisningsopplegget. Uteskole med feltarbeid har vært et positivt innslag i elevenes skolehverdag, som de selv sa var lærerikt. Til tross for dette har resultatene vist at elevene på enkelte områder mangler å bearbeide erfaringene de har gjort ute i feltet, med den teoretiske kunnskapen. Med bakgrunn i dette, etterlyses det et større fokus på forarbeid som tydelig viser hensikten med undervisningen. I tillegg til forarbeid er det nødvendig at man legger opp til lærerstøtte og refleksjon i løpet av uteskolen og et faglig etterarbeid. Under etterarbeidet bør elevene få reflektere over funnene de har gjort i feltet, og få mulighet til å koble disse opp til faglig teori.
dc.description.abstractMarine plastic pollution is one of the many major challenges we face, and education is central to how we deal with it. This creates a need for good teaching arrangements, which leads to students developing a good understanding of the problem. Previous research shows that students think school is to theoretical. By using outdoor education, one wants to create meaningful learning situations where students can link theoretical knowledge to realistic situations. This study addresses how participation in outdoor education with fieldwork affect students’ understanding of marine plastic pollution. The study is based on the following problem: How does a day of outdoor education with fieldwork affect students’ understanding of marine plastic pollution? The problem is elucidated through two research questions that look at (1) what understanding the pupils are left with after a day of outdoor education with fieldwork, and (2) which factors influence the pupils’ understanding when completing outdoor education. The study was conducted as a case study. During the day with outdoor education, the students get to take part in a theoretical segment, a fieldwork and a visit to Mausund Field Station. The aim of the teaching is to investigate marine plastic pollution. To answer the problem, two different methods have been used: questionnaires in the form of pre- and post-tests and group interviews. It has been chosen to use method triangulation to get best possible insight into the students’ understanding. The data material was collected from two classes at the lower secondary level. The data material has been analysed on the basis of constructivist grounded theory. The main findings of the survey shows that about half of the students have an increased understanding of marine plastic pollution after the day of outdoor education, while the remaining have the same understanding both before and after the completed program. Outdoor education with fieldwork has been a positive element in the students’ everyday school life, which they themselves say is educational. Despite this, the results from the questionnaires and interviews have shown that the students in some areas need to process the experiences they have made in the field with the theoretical knowledge. Based on this, there is a call for a greater focus on preliminary work that clearly shows the purpose of the teaching. In addition to preliminary work, it is necessary to plan for reflection during the teaching and a professional follow-up. During the follow-up work, the students should be able to reflect on the findings made in the field, and have the opportunity to connect these to academic theory.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.title"Man får være der det skjer!" Elevenes forståelse av marin plastforurensning
dc.typeMaster thesis


Files in this item

FilesSizeFormatView

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record