Undervisning av kritisk tenkning i naturfag En litteraturstudie av intervensjoner for undervisning av kritisk tenkning i naturvitenskapelige skolefag fra 5. til 10. trinn
Master thesis
Date
2021Metadata
Show full item recordCollections
- Institutt for lærerutdanning [3813]
Abstract
Skolen har et danningsoppdrag så vel som et utdanningsoppdrag, og å lære elevene å tenke kritisk er en del av selve formålet med skolen. Naturfaget vil ha en sentral rolle i å oppdra kritisk tenkende elever, noe som gjør det nødvendig å finne gode måter å arbeide med kritisk tenkning i naturfagsklasserommet. Denne studien undersøker hva eksisterende forskning sier om hvordan kritisk tenkning kan undervises i naturfag og andre naturvitenskapelige skolefag fra 5. til 10. trinn. Problemstillingen belyses av to forskningsspørsmål: 1) hvilke undervisningsmetoder inngår i naturfagundervisning som har til hensikt å fremme elevers evne til kritisk tenkning, og 2) hvilke elementer inneholder naturfagundervisning som har til hensikt å fremme elevers evne til kritisk tenkning. Denne studien er en litteraturstudie, hvor relevante studier har blitt inkludert etter en systematisk litteratursøksprosess. I alt ble 12 studier inkludert, og deres relevante innhold ble hentet ut etter en kode- og analyseprosess inspirert av grounded theory og en induktiv tematisk analyse. Fra analysen ble det identifisert 17 kategorier. Ni av kategoriene regnes som undervisningsmetoder og inkluderer presentasjon, lese, skrive, gruppearbeid, diskusjon, debatt, tilbakemelding, undersøkelser og praktisk arbeid. Seks andre regnes som elementer og inkluderer en faglig tilnærming, samarbeid, mentoring, autentisitet, utforskning og en eksplisitt tilnærming til kritisk tenkning. Undervisningsmetodene og elementene gjenspeiler forskingsspørsmålene. To resterende kategorier, argumentasjon og kildekritikk, regnes verken som undervisningsmetoder eller elementer, men er likevel relevante opp mot studiens problemstilling og står som selvstendige kategorier. Det diskuteres hvordan elementene, argumentasjon og kildekritikk knyttes til undervisningsmetodene. Relevansen av undervisningsmetodene, elementene, og argumentasjon og kildekritikk diskuteres i lys av studiens resultater, teori og tidligere forskning. En sammenfatning av de inkluderte studienes gjennomførte undervisningsintervensjoner viser til et komplekst undervisningsforløp, med en variert bruk av de identifiserte undervisningsmetodene, elementene og av argumentasjon og kildekritikk. For naturfagundervisningen som har til hensikt å fremme kritisk tenkning fremstår særlig undervisningsmetodene diskusjon, tilbakemelding og praktisk arbeid, samt elementene faglig tilnærming, autentisitet, og utforskning som særlig relevante. Argumentasjon fremstår også som særlig relevant og knyttes til både individuelt arbeid og arbeid i samhandling med andre. Kildekritikk er fraværende i de fleste av undervisningsintervensjonene og anses dermed ikke som typisk for denne type undervisning. De identifiserte kategoriene knyttes ikke til spesifikke klassetrinn, og fremstår som relevante for alle trinnene fra 5.-10.
Nøkkelord: Kritisk tenkning, Naturfag, Undervisning, 5.-10. trinn. The school has a formation mission as well as an educational mission, consequently teaching students to think critically is part of the very purpose of the school. Science education will play a central role in educating critical thinking pupils, which makes it necessary to find ways to incorporate critical thinking in the science classroom. This study examines what existing research says about how critical thinking can be taught in school science and other science subjects from 5th to 10th grade. The main research problem is elucidated by two supplementary research questions: 1) which teaching methods are used in science education that intends to promote students’ ability to think critically, and 2) which elements are included in science education that intendes to promote students’ ability to think critically. This study is a literature study where the relevant content was extracted after a coding- and analysis process inspired by grounded theory and an inductive thematic analysis. From the analysis, 17 categories were identified. Nine of the categories are considered teaching methods and include presentation, reading, writing, group work, discussion, debate, feedback, research and practical work. Six of them are considered elements and include a subject-bound approach, collaboration, mentoring, authenticity, inquiry and an explicit approach to critical thinking. The teaching methods and elements reflect the two supplementary research questions. Two remaining categories, argumentation and source criticism, are not regarded as teaching methods or elements but are still relevant to the main research question and thus seen as individual categories. It is discussed how the elements, argumentation and source criticism are linked to the teaching methods. Furthermore, the relevance of the teaching methods, the elements, and argumentation and source criticism are discussed in light of the study’s results, theory and previous research. An overview of the teaching interventions found in the included studies shows a complex teaching process, with a varied use of the identified teaching methods, elements, argumentation and source criticism. For science teaching that aims to promote critical thinking, the teaching methods discussion, feedback and practical work, along with the elements academic approach, authenticity, and inquiry are found to be particularly relevant. Argumentation also appears to be particularly relevant and is linked to both individual work and work in collaboration with others. Source criticism is absent in most of the teaching interventions and is thus not considered typical in this type of teaching. The identified categories are not linked to specific class levels and appears relevant for all class levels from 5th – 10th grade.
Keywords: Critical thinking, Science education, 5th-10th grade