Elevers digitale kildekritiske strategier

Abstract

Framtidas medborgere trenger digitale ferdigheter for å kunne navigere og bruke informasjon fra internett kritisk. Nye medier og algoritmer skaper utfordringer for tradisjonelle faglige tilnærminger til kilder. Samfunnsfaget får et særlig ansvar for digitalt medborgerskap i læreplanen Kunnskapsløftet 2020 (LK20).

På bakgrunn av et tilpasset digitalt oppgavesett i Civic Online Reasoning ble 34 elever fra tre ungdomsskoler intervjuet om hvordan de selv tenkte om digital kildekritikk, hvordan skolen nærmet seg denne utfordringen, og hvordan de ble forberedt på rollen som digitale medborgere gjennom egen praksis med nye medier på fritida.

Analysen av 116 oppgavesett og sju fokusgruppeintervju viser at elever ofte nytter overfladiske vertikal-lesende kildekritiske strategier for å undersøke kilden i seg selv. Elever leser gjerne med autoritativ forståelse i anerkjente eller tilrettelagte kilder, og får i skolen lite egentlig samfunnsfaglig trening i kritisk dømmekraft. Elever velger sjelden å søke ut over kildene for å utvikle egen forståelse av politisk, geografisk og historisk sammenheng gjennom horisontal nettverkslesing. Faglig innsats har virkning på elevenes ferdigheter i digital kildekritikk gjennom faglige refleksjoner og dømmekraft. Det synes likevel tilfeldig om elever får ta del i slike satsinger på digital kildekritikk. Tradisjonelt kildearbeid, som i liten grad utvikler digital nettverks-utforsking, framstår som en hybridisert norm.

Tross god tilgang på digitalt utstyr i skolen, synes samfunnsfagdidaktisk teori og praktisk kompetanse for å utvikle elevenes ferdigheter som digitale medborgere fortsatt å være mangelvare. Denne studien søker å inspirere fagdidaktisk teoretisk og praktisk utvikling av digital kildekritikk som sentral kompetanse for opplæring til digitalt medborgerskap. Den ser kritisk på utvikling av hybride praksiser som har bredt om seg i norsk skole på bakgrunn av svak samfunnsfagdidaktisk teoriutvikling for digitalt medborgerskap.

Samfunnsfagets særlige ansvar for digitalt medborgerskap bør ivaretas, i skole og lærerutdanning, gjennom systematisk forskning og utvikling av didaktiske opplegg for digital kildekritikk og trening i nettverkslesing.

Future citizens need digital skills to be able to navigate and use information from the internet critically. New media and algorithms create challenges for traditional approaches to evaluate sources. The social sciences are given a special responsibility for digital citizenship in the curriculum Kunnskapsløftet 2020 (LK20).

Based on a customized digital assignment in Civic Online Reasoning, 34 students from three middle schools were interviewed about how they themselves thought about evaluating digital sources, how the school approached this challenge, and how they were prepared for the role as digital citizens through their own practice with new media in their spare time.

The analysis of 116 sets of assignments and seven focus group interviews shows that students often use superficial vertical-reading strategies to investigate the source itself in their critical evaluation of the source. Pupils tend to read with an authoritative understanding in recognized or adapted sources and receive little real social science training in critical judgment at school. Students rarely choose to search beyond the sources to develop their own understanding of political, geographical and historical contexts through lateral reading. Academic effort has an effect on students' skills in evaluating digital sources through academic reflections and judgment. It still seems coincidental whether students can take part in such initiatives on evaluating digital sources. Traditional source evaluation, which to a small extent develops digital network exploration, appears to be a hybridized norm.

Despite good access to digital equipment in schools, social studies didactic theory and practical competence to develop students' skills as digital citizens still seem to be in short supply. This study seeks to inspire theoretical and practical didactic development of evaluating digital sources as a central competence in training for digital citizenship. It looks critically at the development of hybrid practices that seem widespread in Norwegian schools, due to weak theory development in social science didactic for digital citizenship. The social sciences' special responsibility for digital citizenship should be attended to, in school and teacher education, through systematic research and development of didactic program for evaluating digital sources and training in lateral reading.