Klimaengasjement i samfunnsfag

Abstract

Temaet for denne oppgåva er korleis samfunnsfaglærarar kan utvikle klimaengasjementet hos elevar på ungdomsskulen. I denne kvalitative studien er seks samfunnsfaglærarar og fem tiandeklassingar intervjua for å fortelle om sin forståing av klimaengasjement, undervisningsopplegg som kan utvikle dette og kva skulen si rolle bør vere.

Denne studien visar ein tendens i at læraren sitt klimaengasjement påverkar kor klimaengasjerande undervisninga blir. Brorparten av informantane forstår klimaengasjement som at ein skal ha interesse for klimaendringane, og handlingskompetanse til å gjere noko med dei. Informantane fortel om undervisningsopplegg som skapte engasjement, der nærleik er noko som går att. Ved å knytte tematikken nært elevane geografisk, tidsmessig eller kjenslemessig, blir elevane meir interessert. Vidare fortel lærarane mellom anna at ein bør vise elevane klimaløysingar, gje dei ein holstisk forståing i tematikken og sjå samanhengar.

Dei største spenningane i materialet handlar om måten læraren går fram på for å utvikle klimaengasjement, og kva for eit klimaengasjement som blir utvikla. Nokre av lærarane meiner det vil verke mot sin hensikt om skulen og lærarane prøvar å endra åtferda til elevane. Dei meiner heller at skulen burde gje elevane kunnskapen og forståinga dei treng for å sjølv kunne utvikle klimaengasjement. På den andre sida tenker nokre av lærarane at skulen bør endre elevane sin åtferd til å gjere klimavennlege handlingar, og at denne årferdsendringa vil utvikle engasjement. Den andre spenninga handlar om kva for nokre handlingar ein skal motivere for, der personlege kutt eller påverknad til andre sine kutt er motpolane.

Dennes oppgåva visar at skulen har gode moglegheiter til å utvikle klimaengasjementet hos ungdomsskuleelevane, og at informantane i varierande grad benyttar seg av desse. Samfunnsfaget står fram som eit sentralt fag å utvikle klimaengasjement, då både interesse- og handlingsaspektet av klimaengasjement blir dekka her.

This thesis’s topic is how teachers in social studies can develop climate engagement at their secondary school students. In this qualitative study there are six social studies teachers and five tenth graders answering questions about their understanding of climate engagement, what lesson plans they find engaging and what role the school should have in developing climate engagement.

This study shows a tendency towards a relationship between the teacher’s climate engagement and how engaging the lessons are. The majority of informers have an understanding of climate engagement as having both an interest in the climate questions and having an action competence to be able to do something about it. The informers are telling about lessons they found engaging, where closeness is a key word. By moving the reasons and solutions for climate change close to the students geographically, temporally and emotionally, they will be more interested and engaged. Further on, the teachers are highlighting the focus on solutions, a holistic understanding and seeing connections as important for developing climate engagement.

The biggest tensions in this material is how the teachers approach the developing of climate engagement, and what type of climate actions the teachers presenting. Some of the teachers argues it will go against its purpose to change the student’s behavior. They are suggesting to rather develop the student’s knowledge and understanding, and as a result the student will develop climate engagement on their own. On the other hand, some teachers are arguing that by changing the student’s behavior, they will also change their attitudes and be developing climate engagement. The other tension is whether the teachers should present direct or indirect climate action.

This study shows that the school have great opportunities in developing climate engagement at secondary school students, and that the teachers in varying degree are taking advantage of these opportunities. Social studies stand out as an important subject for developing climate engagement, where both the interest and action aspect of climate engagement is covered.