| dc.description.abstract | Fagskolen har de siste årene vært mye debattert. Debatten har handlet om fagskolens posisjon i utdanningssystemet (Caspersen, Utvær, Bugge & Wendelborg, 2017). I mai 2018 ble det vedtatt en ny fagskolelov der fagskoleutdanning ble kategorisert som høyere yrkesfaglig utdanning, og lagt på nivå over videregående opplæring. Det ble innført studiepoeng der det tidligere hadde vært fagskolepoeng. Det ble også diskusjoner om hvilket nivå fagskolen skulle ligge i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (Heyerdal, 2018). Selv om debatten har vært stor, har fagskolen vært et underfokusert forskningsområder, med få studier som går inn på viktige kunnskapsdidaktiske spørsmål av betydning for fagskolen. Fagskolene står i spennet mellom middelaldrenes laug, samtidig som de innpasses og utformes innenfor et utdanningssystem med mer og mer utvendig styring.
Min problemstilling i denne oppgaven er derfor: Hva forstår ulike aktører med akademisering av fagskolen? Under dette spør jeg også: Hva slags kunnskapssyn legger aktørene til grunn når man snakker om fagskolen? Hvordan spiller kunnskapssyn inn på aktørenes syn på utforming?
Et bakteppe for oppgaven er en opplevelse av at kunnskapsforståelsen i utdanningssystemet stadig mer ensrettet. Dette gjør noe med rammene innenfor utdanningene. For yrkesfagene kan det være vanskelig å passe inn i de utvendige definerte rammene. Kunnskapen blir forstått som noe anvendbart, målbart og instrumentelt. Men yrkesfagene er ikke enkelt målbare og skiller seg fra allmennfag på den måten at de ikke på en like tydelig måte er en del av den vitenskapelige kunnskapen, slik den ofte defineres. Kunnskapen som fins i yrkesfagene blir ofte ikke ansett som vitenskapelig.
Dette skaper diskusjoner om forholdet mellom teori og praksis i yrkesfagene, og om et skille mellom kunnskaper og ferdigheter tilsvarer et skille mellom teori og praksis. Vil det i et slikt syn bli nærliggende å tenke at det man skal lære i formell utdanning på skolen, er teorier om praksis og teoretiske regler for praksis. Altså den praktiske øvelsen kan studentene få i arbeidslivet, og deretter bruke teori man har lært på skolen (Hiim, 2013). Denne typen tilnærming til teori og praksis vil nok gjøre det utfordrende for yrkesfagene og passe inn. Flere unge har gitt uttrykk for at de er lei av den abstrakte teorien de blir presentert for.
For å undersøke problemstillingen intervjuet jeg sju informanter. Informantene ble valgt med bakgrunn i teorier om utforming av utdanninger, særlig ut fra modeller om trepartssamarbeid og Clarks modell (1983) om stat, profesjon og marked. Teoriene ble altså brukt som et metodologisk verktøy i utvelgelsen. Utvalget omfattet to stortingsrepresentanter (som representanter for stat), LO, NHO og Organisasjon for norsk fagskolestudenter (som representant for marked), og to fra UH-sektoren (som representanter for profesjon).
Analysen er gjennomført ved en systematisk prosess med koding og gjenkoding av datamaterialet, og med fokus på hermeneutisk fortolkning av dataene. Jeg trekker også veksler på mine erfaringer fra det yrkesfaglige feltet.
Det teoretiske utgangspunktet for oppgaven henter jeg fra teorier om forståelse av kunnskap i yrkesrettede utdanninger (Nyen & Tønder, 2014), forholdet mellom teori og praksis (Grimen, 2008; Kvernbekk 2011), mesterlæretradisjon (Nilsen & Kvale, 1999) og grunnleggende begrepsavklaringer om kunnskapens egenart (Gustavsson, 2009). I tillegg diskuteres teorien om akademisk drift i yrkesrettede utdanninger (Messel & Smeby, 2017), samt modeller for å forstå hvordan utdanninger formes og endres (Clark, 1983; Jørgensen, 2009).
Analysen viser at det er tre områder relatert til akademisering og kunnskapssyn som er mer fremtredende enn andre. Det første ser ut til å handle om læringstradisjoner. Der man på den ene siden har fagskoleutdanningen som er bygget på en mesterlæretradisjon, og på den andre siden har UH-sektoren, som i større grad er bygd på en skolebasert tradisjon. Selv om mesterlæretradisjonen er viet mer tid de senere årene, ser det fortsatt ut til at den skolebaserte opplæringen står sterkt (Nyen & Tønder, 2014). Dette gjør det kanskje vanskelig for fagskolen å finne sin plass i utdanningssystemet (Høst, Lyby og Schwach, 2019), til tross for at innføring av den nye fagskoleloven har bidratt til å gjøre den mer synlig i systemet (Kunnskapsdepartementet, 2018).
For det andre viser analysen at aktørene er opptatt av å bevare fagskolenes egenart som praksisnære utdanninger, som svarer på arbeidslivets behov for kompetanse (Kunnskapsdepartementet, 2017a). Aktørene trekker frem at teori og praksis er sentrale deler av utdanningen, og at likevekten mellom disse er viktig. På mange måter kan man trolig si at gjennom mesterlæretradisjonen har forholdet mellom teori og praksis stått sterkt.
For det tredje ser det ut til å mine funn viser at det er «flere veier til Rom». Aktørene virker å ha ulike meninger om hva som skal til for å løfte fagskoleutdanningen. Likevel ser det ut som at de har et felles mål om at fagskolen skal få den anerkjennelsen den fortjener i utdanningssystemet, og bli likeverdig med UH-sektoren. | |
| dc.description.abstract | The vocational school has been much debated in recent years. The debate has been about the vocational school's position in the education system (Caspersen, Utvær, Bugge & Wendelborg, 2017). In May 2018, a new vocational school law was passed in which vocational education was categorized as higher vocational education, and placed at the level of upper secondary education. Credits were introduced where there had previously been vocational school credits. There were also discussions about what level the vocational school should be in the National Qualifications Framework for Lifelong Learning (Heyerdal, 2018). Although the debate has been great, the vocational school has been an under-focused area of research, with few studies addressing important knowledge didactic issues of importance to the vocational school. The vocational schools are in the span between the medieval barges, at the same time as they are fitted and designed within an educational system with more and more external control.
My problem in this thesis is therefore: What do different actors understand with the academy of the professional school? During this I also ask: What kind of knowledge view do the actors use when talking about vocational school? How does knowledge perception influence actors' views on design?
A backdrop to the thesis is an experience that the understanding of knowledge in the education system is becoming more unified. This has something to do with the framework within education. For the professions, it can be difficult to fit into the exterior defined frames. Knowledge is understood as something usable, measurable and instrumental. But vocational disciplines are not easily measurable and differ from general disciplines in that they are not as clearly part of scientific knowledge as it is often defined. The knowledge available in the professional subjects is often not regarded as scientific.
This creates discussions about the relationship between theory and practice in the professional subjects, and whether a distinction between knowledge and skills corresponds to a distinction between theory and practice. In such a view, it would be obvious to think that what one should learn in formal education at school are theories of practice and theoretical rules of practice. In other words, the practical exercise can be given to students in the working life, and then use theory they have learned in school (Hiim, 2013). This kind of approach to theory and practice will probably make it challenging for the professions and fit. Several young people have expressed that they are tired of the abstract theory they are presented with.
To investigate the issue, I interviewed seven informants. The informants were chosen on the basis of theories of education design, especially based on models of tripartite cooperation and Clark's (1983) model on state, profession and market. The theories were thus used as a methodological tool in the selection. The committee included two parliamentary representatives (as representatives of the state), LO, NHO and the Organization for Norwegian vocational school students (as representatives of the market), and two from the university sector (as representatives of the profession).
The analysis was carried out by a systematic process of encoding and re-encoding the data material, and focusing on hermeneutic interpretation of the data. I also draw on my experiences from the professional field.
The theoretical starting point for the thesis I draw from theories of understanding knowledge in vocational education (Nyen & Tønder, 2014), the relationship between theory and practice (Grimen, 2008; Kvernbekk 2011), master's teaching tradition (Nilsen & Kvale, 1999) and basic conceptual explanations about the nature of knowledge (Gustavsson, 2009). In addition, the theory of academic operation in vocational education is discussed (Messel & Smeby, 2017), as well as models for understanding how education is shaped and changed (Clark, 1983; Jørgensen, 2009).
The analysis shows that there are three areas related to academicization and the view of knowledge that are more prominent than others. The first thing seems to be about learning traditions. Where, on the one hand, the vocational school education is built on a master's teaching tradition, and on the other, the UH sector, which is to a greater extent based on a school-based tradition. Although the master teaching tradition has been devoted more time in recent years, it seems that school-based education is strong (Nyen & Tønder, 2014). This may make it difficult for the vocational school to find its place in the education system (Høst, Lyby and Schwach, 2019), despite the fact that the introduction of the new vocational school act has helped to make it more visible in the system (Kunnskapsdepartementet, 2018).
Secondly, the analysis shows that the actors are concerned with preserving the specialty of the vocational schools as practical training courses, which respond to the labor market's need for competence (Kunnskapsdepartementet, 2017a). The actors emphasize that theory and practice are central parts of education, and that equilibrium between them is important. In many ways, one can probably say that through the master teaching tradition, the relationship between theory and practice has been strong.
Thirdly, my findings seem to indicate that there are "more roads to Rome". The actors seem to have different opinions about what it takes to lift vocational education. Nevertheless, it seems that they have a common goal for the vocational school to receive the recognition it deserves in the education system, and to be equal to the university sector. | |
