Usynleggjort i lærebøker? Ein kvalitativ studie av norske lærebøkers framstilling av tyskarjentene og krigsbarna

Abstract

Samandrag Når andre verdskrig var over, blei det ein felles forteljing om korleis åra med tysk okkupasjon hadde vore. Delar av historia blei mindre vektlagt av mektige samfunnsstillingar, der visse element og grupper ikkje blei trekt fram i lyset. Mange år etter krigen har dei nasjonale krigsfortelingane endra seg over heile Europa, der desse tidlegare elementa og gruppene som ikkje har vore ein del av den «offisielle» historia, har i ettertid blitt trekt fram i lyset. Ei av disse gruppene var tyskarjentene og krigsbarna. Dette var lenge eit tabu tema, og har vore ei mørk side med vår krigshistorie. Det tok altså lang tid før deira historier og behandling i etterkrigstida kom inn i forskingslitteraturen, og fekk ta del i den nasjonale grunnforteljinga om andre verdskrig. Korleis historia til tyskarjentene og krigsbarna har blitt lært om til generasjonane etter krigen, er hovudaspektet med dette masterprosjektet. For å gjere det har eg tatt utgangspunkt i lærebøker for ungdomstrinnet frå 1945 til i dag, for å sjå når og korleis temaet blir framstilt, der det blir knytt opp mot historiedidaktisk teori. Element som har blitt undersøkt er blant anna drøfting av kvifor temaet har vore fråverande i lærebøker og forsking, kva definisjon og tal dei bruker på tyskarjentene og krigsbarna, samt framstilling av behandlinga og kritikk av rettsoppgjeret. Eg har også sett på kva bilete, oppgåver og tidsvitneforteljingar som er brukt. Funna viser at tyskarjentene blir først nemnd i 1982 og krigsbarna i 1989 i lærebøker. Det er ikkje ein fast utvikling av omfanget, der fleire eldre lærebøker har via meir plass til temaet. Om ein ser på tyskarjentene og krigsbarna kvar for seg, har tyskarjentene heller ikkje eit fast mønster innan utvikling, der nokon av dei eldre lærebøkene har med fleire element enn dei nye. Når det gjeldt krigsbarna derimot, kan ein konkludere at dei nye lærebøkene har via meir plass til temaet, der framstillinga av krigsbarna er grundigare forklart enn i dei eldre lærebøkene.

Abstract When World War II ended, a common narrative concerning the experience of the years under German occupation was created. Parts of history were less emphasized by leading societal positions, where certain elements and groups were not highlighted. Many years after the war, this common narrative concerning the war stories has changed all across Europe. The elements and groups that has not been part of the “official” story has now been brought to light. One of these groups were the native women who interfered in relationships with German officials (referred to as “German-girls”) and the offspring from these relationships (referred to as “war children”). This was considered to be a taboo topic, and has been a dark side to our war story. It therefore took a great deal of time until their stories and the treatment they received in the post-war period became part of the research literature, and was able to be part of the national basic narrative about World War II. Studying how history and the treatment of the “German-girls” and “war children” has been taught to the generations after the war, is the main aspect of this dissertation. In doing so I have examined textbooks for middle school level of education from 1945 up until today, to reveal when and how the subject is being presented, and linking my findings to history didactic theory. Elements that has been investigated are among other discussion of why the topic has been absent in textbooks and research, the definition and statistics used upon the “German-girls” and the “war children”, as well as presentation of the treatment, and criticism of the judicial settlement. I have also examined which pictures, tasks and contemporary witness testimonials that has been used. The findings show that the first mention in textbooks of the “German-girls” occurs in 1982, and the “war children” in 1989. There is no consistent development of the scope, whereas several older textbooks has emphasized the topic more. If one looks at the “German-girls” and the “war children” separately, the “German-girls” does neither have any consistent pattern of development, whereas some of the older textbooks includes more elements of the topic than newer textbooks. Concerning the mention of the “war-children”, however, one can conclude that the newer textbooks has emphasized the subject more, as the presentation of the “war children” is more thoroughly explained than in the older textbooks.