| dc.description.abstract | Denne studien søker gjennom beskrivelser og analyse av data, å kaste lys på hvordan lærers samtalevalg vil stimulere til utforskende eller lukkede dialoger, og hvilke typer dialogformer som forekommer i naturfaglige helklassesamtaler i praksis. Bakgrunn for dette er at flere hevder tradisjonelle dialogformer har preget læringsdialoger i naturfag i for stor grad. Formene for dialog er ikke i seg selv gode eller dårlige, snarere betinges dette av hensikten ved å bruke dem. Likevel kritiseres tradisjonelle dialogformer for manglende argumentasjon, refleksjon og kritisk tenkning hos elever. Videre stimuleres egen tenkning i liten gard, og skolen kan virke som en liksomverden hvor kunnskap består av sannheter, hvor å gjengi andres tenkning blir viktigere enn å tenke selv. Læringen preges av overflatelæring og står i kontrast til utforskende arbeid og utforskede dialog, hvor refleksjon, argumentasjon bassert på evidens og kritisk tenkning skal bidra til dybdelæring. Noe som vektlegges sterkere i nye norske læreplaner. Samtidig blir den utforskende didaktiske tradisjonen kritisert av flere, for å mangle konsensus knyttet til hva utforskende arbeid innebærer. Likeledes er utforskende dialog også beskrevet i teori og forskning med motstridende kjennetegn. Studiens datamateriale er utvalgte video-observasjoner fra tre klasser på 8. og 9. trinn med tre lærere. Skolen materialet er samlet inn på var deltagende i ARGUMENT-prosjektet, et FINNUT-prosjekt eid og ledet av Bergen kommune med HVL og UIB som samarbeidspartnere. Data ble analysert gjennom en konstant komparativ analyse med kombinasjon av induktiv og deduktiv kategorisering av datamaterialet. Funn indikerer at samtalevalg forbundet med utforskende og lukkede dialoger vekselvis benyttes om hverandre. Særlig ulike former for spørsmålstilnærminger virker å bidra til åpne utforskende dialoger, mens vurdering av elevers ytringer syntes å lukke dialogene. Fire nye dialogtyper karakteriseres og beskrives, og kalles hybriddialoger ettersom de alle har trekk fra utforskende og lukkede dialoger på samme tid. Funn antyder at vekselvis bruk av samtalevalg gir hybriddialoger hvor flerstemmigheten kommer frem og forsvinner på ulike måter. Betydning og konsekvenser av dette drøftes. På bakgrunn av dette kan utforskende dialoger synes utfordrende å lykkes med, og bruk av samtalevalg kan anses som en sentral ferdighet for naturfagslæreren. | |
| dc.description.abstract | This study seeks through descriptions and analysis of data, to shed light on how teachers' conversation choices will stimulate exploratory or closed dialogues, and what types of dialogue forms occur in science-based whole class conversations in practice. The background for this is that several claim that traditional forms of dialogue have characterized learning dialogues in science teaching at a too high extent. These forms of dialogue are not in themselves good or bad, rather this is conditioned by the intent of using them. Nevertheless, traditional dialogues are criticized for lack of reasoning, reflection, and critical thinking. Furthermore, students own thinking is rarely stimulated, and the school apparently have a naïve view on knowledge consisting of truths, where reproducing the thinking of others becomes more important than students own thinking. Learning is characterized by surface learning and contrasts with inquiry-based-science teaching and exploratory talk, where reflection, reasoning based on evidence and critical thinking should contribute to in-depth learning. Something that is emphasized more strongly in new Norwegian curricula. At the same time, the inquiry-based- didactic tradition is criticized by several, for lacking consensus on what inquiry entails. Likewise, exploratory talk has also been described in theory and research with contradictory characteristics. The study's data consists of qualitative selected video observations from three classes of 8th and 9th grade with three teachers. The school from which data was collected participated in the ARGUMENT project, a FINNUT project owned and led by Bergen kommune with HVL and UIB as research partners. The study’s analysis was done through a constant comparative analysis with a combination of inductive and deductive data categorization. Findings indicates that conversation choices associated with exploratory talk and closed, traditional dialogues are used interchangeably. Especially different forms of question approaches seem to contribute to open, exploratory dialogues, while evaluation of student utterances seemed to close the dialogues. Four new types of dialogue are characterized and described. They are called hybrid dialogues as they all feature characteristics of exploratory talk and closed, traditional dialogues at the same time. Findings suggest that alternate use of conversation choices results in hybrid dialogues in which the multivocality emerges and disappears in various ways. The significance and consequences of this are discussed. In view of this, exploratory dialogues may seem difficult to successfully accomplish, and the use of conversation choices can be considered an essential skill for the science teacher. | |
