Spørsmålsstilling ved utforskende arbeid i naturfag

Abstract

Hensikten med denne studien er å analysere elever og læreres spørsmålstilling, og hvordan denne foregår ved utforskende arbeid i naturfag. Dette er en kvalitativ og kvantitativ studie som er forankret i et forskningsmiljø ved NTNU kalt «Literacy og faglighet i skole og arbeidsliv», nærmere bestemt i underprosjektet «Scientific literacy». Målet med prosjektet er å bedre elevers motivasjon og prestasjoner gjennom undersøkende og utforskende tilnærminger i realfagene, hvor forskerne følger elever fra to skoler gjennom deres skolegang fra 1.-7.trinn. Datamaterialet til denne studien ble innhentet fra 12 utforskende naturfagstimer, i perioden elevgruppene gikk på 1.-3.trinn. Det ble brukt videoobservasjon og lydopptak. Det er elever og læreres faglige og praktiske spørsmål som ble analysert i denne studien. De faglige spørsmålene ble analysert ut fra Anderson og Krathwohl (2001) sitt rammeverk, for å kunne se på kunnskapsdimensjonen og den kognitive prosessdimensjonen et spørsmål krever. Jeg har utarbeidet egne kategorier for de praktiske spørsmålene. Resultatene viser at lærerne stilte et høyt antall faglige spørsmål til elevene, men hovedvekten av disse spørsmålene var av lav kvalitet. Elevene viste en nokså lik fordeling mellom faglige spørsmål av høy og lav kvalitet, og antallet elevspørsmål i denne studien var høyt sammenlignet med andre studier. Elevene stilte omtrent seks ganger flere praktiske spørsmål enn faglige, og 30 % av lærerspørsmålene var av praktisk karakter. For å få mest mulig læring ut av utforskende arbeid bør lærere blir bevisst sin egen spørsmålsstilling. Lærerne må i større grad bli oppmerksomme på hvilke spørsmål de stiller og hvilke kognitive prosesser som kreves av elevene for å besvare spørsmålet. Ved å stille kvalitetsspørsmål vil lærerne gi elevene viktige kompetanser og stimulere dem til dypere tenkning. Elevene må oppfordres til å stille flere faglige spørsmål, da tidligere forskning viser at læring skjer når elevene klarer å stille sine egne spørsmål til fagstoffet. Læreren har en viktig oppgave i å være bevisst sin egen spørsmålsstilling og å øve elevene til å stille spørsmål under utforskende arbeid.

The purpose of this study is to analyze teachers and students questioning, with an emphasisi on the inquiry-based science classroom. This is a qualitative and quantitative study, which is rooted in a research environment at NTNU called «Literacy og faglighet i skole og arbeidsliv», more specific the sub-project «Scientific literacy». The aim of the project is to improve student motivation and achievement through exploratory approaches in science and mathematics. The researchers follow students from two schools through their schooling from 1st to 7th grade. The data was collected from 12 inquiry-based science lessons from the period when the students were in 1st to 3rd grade. The methods for data collection were video and sound recordings. Students and teachers academic and practical questions has been analyzed in this study. The academic questions were analyzed based on Anderson and Krathwols' (2001) framework, in order to assess the knowledge dimension and the cognitive process dimension a question requires. I've also developed my own categories for practical questions. The results show that the teachers ask a high number of academic questions to the students, but the majority of questions are of low quality. The students show a fairly similar distribution between high and low-quality academic questions, and the number of students questions in this study is high compared to other studies. Students ask about six times more practical questions than academic ones, and 30 % of the teachers questions were practical. To get the most out of inquiry-based learning, both students and teachers should be more conscious with regard to their questioning. Teachers must become more conscious of the questions they ask and the cognitive processes required by the students to answer these questions. By asking quality questions, teachers will give students important skills and stimulate them to deeper thinking. Students must be encouraged to ask more academic questions, as previous research show that learning occurs when students manage to ask their own questions about the subject matter (Almeida, 2010). Teachers has an important task in being conscious of their own questioning and of training students to ask questions during inquiry-based learning.