Teknologi i matematikkundervisning

Abstract

Teknologi er blitt en viktig del av hverdagen i det moderne samfunnet. Dens tilstedeværelse har påvirket hvordan elever lærer og måten lærere underviser på. Formålet med denne studien var å undersøke hvilke kunnskaper to lærere uttrykker og benytter for integrering av teknologi i matematikkundervisning. TPACK modellen, en av de mest anerkjente modellene for kunnskap om teknologi i og for undervisning, danner grunnlaget for studiens teoretiske forankringer. Studiens problemstilling ble belyst ved bruk av kvalitativ metode. Utvalget var en kombinasjon av kriteriebasert- og bekvemmelighetsutvalg, som bestod av to matematikklærere som jobber på ungdomstrinnet. For datainnsamlingen benyttet jeg observasjon som et medium mellom teori og praksis, samt for å avdekke sammenheng mellom informantens meninger og handlinger. I tillegg ble det avholdt intervju, etter fullført observasjon, for å gi deltakerne muligheten til å diskutere sine perspektiv av fenomenet teknologiintegrert matematikkundervisning. Observasjon ble utført i forkant av intervju for å holde undervisningssituasjonen mest mulig autentisk og unngå at teoretiske forankringer i intervjuet kunne påvirke undervisningspraksisen. For å øke kvaliteten og fokusere datainnsamlingen utviklet jeg et semistrukturert observasjonsskjema og intervjuguide, som ble inspirert av profesjonelt utviklede instrument brukt i anerkjent forskning. Datamaterialet ble analysert ved bruk av en tematisk analyse. Resultatene viser blant annet bruk av fagbegrep som et viktig element for lærernes teknologiske fagkunnskap. Lærerne reflekterte over hvordan teknologi programmeres rundt fagbegreper og for at elevene skal kunne benytte teknologien bør de utvikle en begrepsforståelse. I tillegg kan å introdusere få steg om gangen, utvikle tekniske ferdigheter gjennom faglige aktiviteter og samle tekniske ferdigheter til enkle prosedyrer være tiltak for tilpasset opplæring, knyttet til lærernes teknologiske pedagogiske kunnskap. Tilpasset opplæring omfatter naturligvis mye mer, men disse tiltakene er noen eksempler som kan være effektive for tilpassing av teknologibasert undervisning. Et annet element for teknologisk pedagogisk kunnskap som ble fremhevet, var at bruk av teknologi økte mulighetene for å utøve formative vurderinger i samtaler med elevene. Selv om forskning viser til at programmers innebygde feedback er noe manglende, kan digital teknologi gi umiddelbar tilbakemelding som å validere elevenes besvarelser. Det medfører at læreren slipper å bruke tid på dette selv og kan fokusere på andre elementer i undervisning, som formative samtaler. En teknologiintegrert undervisningspraksis stiller noen krav til lærernes teknologiske fagdidaktiske kunnskap for egnede undervisningsmodeller og aktivitetstyper. Et av studiens funn som belyser dette er å bruke elevene som en ressurs, for eksempel ved å la de modellere sine fremgangsmåter med teknologi.

Technology has become an integral part of everyday life in our modern society. Its presence has influenced how learners learn and the way teachers teach. The purpose of this study was to investigate which types of knowledge two teachers expressed for technology integration in mathematics teaching. The TPACK model, one of the most recognized models for knowledge of technology-enhanced teaching, serves as the basis for this study’s theoretical foundation. To investigate the study’s research question, a qualitative research method was selected. The candidate selection was a combination of purposive and convenience sampling, which consisted of two teachers working at the lower secondary school level. The data collection strategies selected in this study were observation and interview. Observation served as a medium between theory and practice, as well as to examine the connection between the informants’ thoughts and actions. Interviews were conducted after having completed the observations, in order to allow the participants to share their perspective on technology-enhanced teaching. To keep the teaching environment as authentic as possible, observations were completed before conducting interviews. This prevented the theoretical assumptions discussed during the interview to intervene with the participants’ teaching practice. To increase the quality of the data collection, I developed semi-structured observation and interview guides, which were inspired by professionally developed instruments used in previous research. To analyse the study’s data a thematic analysis method was applied. The finding in this study show that use of terminology is a key element in a teacher’s technological content knowledge. The participants reflect on how technology programming is closely connected to terminology and that students need to develop a rich conceptual understanding to be able to navigate and use the technology. Other findings highlight that introducing few technical skills in a lesson and gathering technical skills into simple procedures could be used as measures for differentiated learning. Another key element of a teacher’s technological pedagogical knowledge is connected to assessment with technology. Although research indicates that digital feedback still needs further development, programs are able to provide immediate feedback in relation to right or wrong answers. Which in turn enables the teacher to focus on other elements in his/her teaching, such as formative assessment. A technology-enhanced teaching practice also involves knowledge of models of teaching, which relates to a teacher’s technological pedagogical content knowledge. The study’s findings suggest that using students as a resource, for instance by letting them model technical skills, could be an effective approach.