Hvordan psykologisk trygghet kan gjør borgerinvolveringstiltak til en trygg arena for identitet

Abstract

Sammendrag Denne studien skal bidra til en økt forståelse av hvordan rådgivningsvitenskapsteorier kan anvendes i forbindelse med borgerinvolveringstiltak. Jeg ønsker å løfte blikket for hvordan temaene identitet og psykologisk trygghet kan bidra i tilrettelegging av slike tiltak. Fokuset lå på individets opplevelse av å være en del av et slikt tiltak og dermed ønsker jeg å formidle litt av det «indre bildet», slik at individenes identitet og hvordan den utspiller seg i forbindelse med slike prosjekter kan tas høyde for. Problemstillingen er: Hvordan opplever personer med ulik bakgrunn borgerinvolveringstiltak? Oppgaven baserer seg på en Q-metodologisk undersøkelse, der jeg inviterte deltagere fra «Områdeløfte» på Saupstad/Kolstad til å sortere et sett av 36 utsagn etter hvor enige eller uenige de var. Til sammen svarte 17 personer på undersøkelsen. Analysen av sorteringene, som ble gjennomført med programmet Q Method Software, viste at det fantes to ulike faktorsyn som hadde en forholdsvis høy korrelasjon. Likevel var det en del avgjørende forskjeller, som førte til at jeg i tolkningsprosessen kom frem til disse to faktorsynene: Faktorsyn 1: «Med på laget» Faktorsyn 2: «Jeg kan utgjøre en forskjell – Driveren» Imot min opprinnelige antagelse, viste det seg at det ikke nødvendigvis er den individuelle identitet, som er sammensatt av ulike faktorer som ligger i bakgrunnen, som spiller en avgjørende rolle. Men at selve tiltakene hadde en identitetsgivende rolle, som førte til at personer identitet utspilte seg på en slik måte. Samtidig var det ikke mulig for meg å kontrollere om denne tolkningen samsvarte med personenes selvoppfattelse, siden mine deltagere dessverre ikke stilte til posterintervjuet. Gjennom en abduktiv prosess fant jeg supplerende teori som forklarte dette uventede utfallet. I tillegg til identitetsteorier, som gav meg en god forståelse hvordan en slik identitet kan vise seg, og psykologisk trygghet, som jeg anser som et viktig verktøy for tilretteleggelsen av slike tiltak, benyttet jeg meg også av teorier om psykologisk eierskap og undersøkte nærmere om tillit kunne spille en avgjørende rolle. Psykologisk trygghet har vist seg å være et viktig verktøy for å tilrettelegge for slike tiltak som har fungerer som en arena for identitet. Hvordan folk opplever borgerinvolvering, avhenger av hvordan og hvilken identitet de kan utvikle i involveringsprosessen. Psykologisk sikkerhet er en viktig hjørnestein for å la disse prosessene skje og for å gi deltakerne muligheten til å oppleve arenaen som trygg. Selv om funnene ikke direkte lar seg overføre til andre settinger, så kan dette være et interessant utgangspunkt for å se nærmere på hvordan psykologisk eierskap påvirker identitetsbyggingen i slike tiltak og hvordan psykologisk trygghet kan brukes til å fasilitere slike prosesser.

Abstract This study aims to contribute to an increased understanding of how counselling science theories can be applied on citizen involvement measures. I would like to raise awareness of how the subjects identity and psychological security can contribute to the facilitation of such measures. The focus was on the individual's experience of being part of such an initiative and thus I want to convey a bit of the «inner image», so that the individuals' identity and how it unfolds in connection with such projects can be taken into account. The topic is: How do people with different backgrounds experience citizen involvement measures? The thesis is based on a Q-methodological survey, where I invited participants from "Områdeløftet" at Saupstad / Kolstad to sort a set of 36 statements according to how much they agreed or disagreed. A total of 17 people responded to the survey. The analysis of the sorting, which was carried out with the program Q Method Software, showed that there were two different factor views that had a relatively high correlation. Nevertheless, there were some crucial differences, which led me to these two factor views in the interpretation process: Factor view 1: «On the team» Factor 2: "I Can Make a Difference - The Driver" Contrary to my original assumption, it turned out that it is not necessarily the individual identity, which is composed of various factors that lie in the background, that plays a decisive role. But that the measures themselves had an identity-giving role, which led to people's identity unfolding within the measurement. At the same time, it was not possible for me to check whether this interpretation corresponded to the persons' self-perception, since my participants unfortunately did not appear for the post interview. Through an abductive process, I found supplementary theory that explained this unexpected outcome. In addition to identity theories, which gave me a good understanding of how such an identity can manifest itself, and psychological security, which I consider an important tool for facilitating such measures, I also used theories of psychological ownership and researched more about how trust could play a crucial role. Psychological safety has shown to be an important tool in facilitating such measurements that have shown to be an arena for identity. How people experience citizen involvement measures depends on which identity they can develop within the involvement process. Psychological safety is an important corner stone to allow these processes to happen and to give the participants the possibility to experience the arena as safe. Although the findings cannot be directly transferred to other settings, this can be an interesting starting point for a closer look at how psychological ownership affects identity building in such measures and how psychological security can be used to facilitate such processes.