«Jeg vet hvordan det er å være i dine sko, men jeg vet det er du som har de på»: En kvalitativ studie om skeive personer i en profesjonell hjelperrolles erfaring med bruk av selvavsløring av egen legning i møte med skeive klienter.

Abstract

Stadig flere mennesker som identifiserer seg som skeive beskriver å være tilfreds med sin egen legning og med grad av åpenhet, samtidig som mange skulle ønske de var mer åpne. Økende innvandring gjør at mennesker fra andre kulturer der den skeive utviklingen ikke er kommet like langt, også vil møte oss rådgivere. Som rådgivere oppfordres vi til å være eklektisk og møte et mangfold av klienter. Tidligere forskning indikerer at selvavsløring av egen skeive legning i møte med skeive klienter bidrar til en åpnere, tryggere og mer tillitsfull relasjon og at hjelpere ofte gjør det for å modellere. Selvavsløring har gått fra å være noe som ikke hørte hjemme hos profesjonelle hjelpere, til å for mange bli en naturlig del av å være seg selv i møte med klienter. Det finnes imidlertid lite forskning i Norge, og slik ønsker jeg med denne studien å bidra til økt innsikt i hvordan skeive rådgivere erfarer bruk av selvavsløring i møte med skeive klienter.

I denne kvalitative intervjustudien er følgende problemstilling utforsket: «Hvordan erfarer rådgivere å bruke selvavsløring av egen legning i møte med skeive klienter?». Utvalget besto av fire deltakere. Alle med en profesjonell yrkesrolle der de tok imot klienter. Jeg gjennomførte en tematisk analyse av det innsamlede datamaterialet som resulterte i fire hovedtema: (1) «Hjelperen som både menneske og profesjonell», (2) «Selvavsløring er ikke bra eller dårlig i seg selv, det er med hvilken hensikt», (3) «Deling av felles legning gir følelse av allianse og fellesskap» og (4) «Formidling av håp».

I lys av teori om personsentrert rådgivning, relasjonskompetanse og personlig kompetanse, diskuterer jeg studiens funn. Jeg diskuterer hvordan deltakerne beskrev en balansegang mellom det personlige og profesjonelle, der det handler om å la seg berøre og gi noe tilbake til klienten, samtidig som rådgiveren har ansvar for å reflektere over egne tanker og følelser for å best kunne være til hjelp for klienten. Jeg argumenterer for at rådgivere bruker hele seg i møte med klienten, der det personlige ikke kan isoleres fra det profesjonelle. Videre diskuterer jeg hvordan selvavsløringer kan bidra til å forsterke en skeiv maktbalanse og etablere en falsk felles forståelse. Jeg argumenterer for at rådgivere må bevege seg varsomt og føle seg frem ved bruk av selvavsløringer, og at de hele tiden må bestrebe å gjøre det som er til det beste for klienten. Basert på funnene argumenterer jeg for at hjelperens personlige kompetanse er til stede i yrkesrollen, og at like erfaringer med klienten kan bidra til formidling av håp, alliansefølelse, modellering, validering av informasjon og relasjonsbygging. Samtidig som felles erfaringskunnskap kan overskygge nyanser og legge press på klienten, der rådgiveren må være bevisst egen påvirkning.

Queer people describes an increasing satisfaction on their sexual orientation and degree of openness. At the same time, many are dissatisfied with their own degree of openness. Increasing immigration leads to an increasing diversity of cultures, where queer development may not have come as far as in Norway. As counsellors we are expected to be eclectic and meet a diversity of people. Research shows that therapist self-disclosure of sexual orientation leads to a more open, safe and trustful relationship, and that counsellors self-disclose as role-modeling. Self-disclosure was earlier seen as inappropriate, but is now often a natural part of the relationship. There is limited research on self-disclosure of sexual orientation among counsellors, and therefore I want to increase the insight in how queer counsellors experience self-disclosure of sexual orientation when helping queer clients.

Through qualitative interviews I wanted to examine the following research question: «How do counsellors experience self-disclosure of their sexual orientation when helping queer clients?». The sample consisted of four persons in a professional helping relation, who had or could work with queer clients. I conducted a thematic analysis of the collected data, which resulted in the themes: (1) «The helper both as human and professional», (2) «It is not about weather self-disclosure is good or bad, but with what intention», (3) «Shared sexual orientation leads to a sense of alliance and community» and (4) «To give hope».

The results are reviewed in the light of person-centered counselling, relationship skills and personal competence. I discuss how the participants in this study describe that they balance the personal and the professional. The counsellor should be affected by the clients experiences and give something back to the client, while the counsellor is responsible for reflecting on their own thoughts and feelings in order to best help the client. I argue that counsellors use their whole being when meeting the client, where the personal can not be isolated from the professional. Furthermore, I discuss how self- disclosure can strengthen an established balance of power and create a false common understanding. I argue that counsellors need to move cautiously when using self- disclosure, and that they must constantly strive to do what is best for the client. Based on the findings, I argue that the helper’s personal competence is present in the professional role, and that similar experiences with the client can lead to hope, a feeling of alliance, role-modeling, validation of information and strengthened relationship. At the same time, shared experiential knowledge can overshadow nuances and put pressure on the client, where the counsellor must be aware of their own influence.