Lærerne i den digitale skolen

Abstract

Denne studien fokuserer på å få en dypere forståelse for lærernes opplevelser og erfaringer av den digitale skolen under nedstengningen i koronapandemien. Med utgangspunkt i disse opplevelsene, diskuteres potensielle løsninger for videreutvikling av digitale arbeidsmåter i skolen. Problemstillingen lyder som følgende:

Hvordan opplevde lærerne overgangen til heldigital skole under nedstengningen i koronapandemien, og hvordan kan fremtidige digitale arbeidsmåter i skolen videreutvikles i lys av disse opplevelsene?

For å få innsikt i lærernes synspunkter og erfaringer, valgte jeg å gjennomføre et kvalitativt fenomenologisk intervjustudie forankret i hermeneutikk. Studien forholdt seg til et teoretisk rammeverk hvor sosiokulturell læringsteori fungerte som det overordnende teoretiske perspektivet for prosjektet. Jeg benyttet meg av ulike pedagogiske begreper og modeller for å belyse problemstillingen ut fra et teoretisk ståsted. Datamaterialet ble samlet inn gjennom intervju med fire lærere fra ulike skoler i Trondheim og nærliggende kommuner. Med en abduktiv tilnærming i grunn, tok analysen utgangspunkt i det teoretiske rammeverket, tidligere forskning og datamaterialet for å utvikle fem hovedkategorier. Disse kategoriene belyser felles opplevelser hos informantene, samt bidrar til å ytterligere forklare forhold som kan ha vært betydelige for lærernes opplevelser av den digitale skolen. Kategoriene er: forutsetninger, holdninger, overføringer, struktur og organisering og institusjonelle forhold. Funnene viser at lærernes forutsetninger i form av IKT i utdanning og digital praksis spiller en vesentlig rolle for opplevelsene av den digitale skolen. Lærere med gode digitale forutsetninger ser ut til å være mer interessert og nysgjerrig i didaktisk bruk av digitale verktøy. Disse lærerne uttrykte at de håndterte overgangen relativt rolig sammenlignet med de lærerne som var lite interessert i digitale verktøy, samt manglet IKT i utdanning og digital praksis. Funnene viser at lærerne opplevde utfordringer knyttet til overføringer av fysiske skolepraksiser og metoder til den digitale skolen. Dette ble ytterligere forsterket av uoversiktlighet, mye koblet til forvirring rundt kommunikasjon og løse rammer uten fast struktur i den digitale skolehverdagen. Funnene viser at skolene som hadde praktisert digital undervisning før korona var bedre forberedt til å håndtere utfordringer knyttet til overføringer og struktur sammenlignet med de skolene som manglet en fast digital infrastruktur. Lærernes relasjon til skoleledelsen viste seg også å være et forhold som preget opplevelsene av den digitale skolen under nedstengningen. Funnene viser både positive opplevelser og misnøye overfor ledelsens håndtering av nedstengningen i form av kommunikasjon, støtte og involvering. Hovedkonklusjonen er at det bør satses på en mer systematisert tilnærming av IKT i lærerutdanningen, og mer digital praksis for å sikre gode forutsetninger og digital innsikt hos lærerne i fremtiden. For at fremtidige digitale arbeidsmåter skal være minst mulig ressurskrevende, vil det være essensielt for skolene å satse på utvikling av tydelige planer og adekvate digitale infrastrukturer. Målet er å gjøre overføringer til digital skole lettere håndterbart, samt styrke tillitsforholdet og relasjonen mellom lærere og skoleledelsen.

This study focuses on gaining a deeper understanding of teachers' experiences of the digital school during the lockdown in the coronavirus pandemic. Based on these experiences, potential solutions for further development of digital working methods in schools are discussed. The research question is as follows:

How did teachers experience the transition to a fully digital school during the lockdown in the corona pandemic, and how can future digital ways of working in schools be further developed in the light of these experiences?

In order to gain insight into the teachers' views and experiences, I chose to conduct a qualitative phenomenological interview study rooted in hermeneutics. The study relates to a theoretical framework, where sociocultural learning theory served as the overriding theoretical perspective for the project. I used various pedagogical concepts and models to illuminate the research question from a theoretical point of view. The data material was collected through interviews with four teachers from various schools in Trondheim and nearby municipalities. With an abductive approach in mind, the analysis was based on the theoretical framework, previous research and the data material to develop five main categories. These categories shed light on shared experiences among the informants, as well as helping to further explain conditions that may have been significant to the teachers' experiences of the digital school. The categories are: prerequisites, attitudes, transfers, structure and organization and institutional relations. The findings show that teachers' prerequisites in the form of ICT in education and digital practice play a significant role in the experiences of the digital school. Teachers with a good digital background seem to be more interested and curious in the didactic use of digital tools. These teachers expressed that they handled the transition calmly compared to the teachers who were not very interested in digital tools as well as lacking ICT in education and digital practice. The findings show that teachers experienced challenges related to transferring physical school practices and methods to the digital school. The challenges were further strengthened by feelings of bewilderment, much connected to confusion around communication and loose frameworks without a firm daily schedule in the digital everyday school life. The findings show that schools that had practiced digital education before the coronavirus were better prepared to deal with challenges related to transfers and structure compared to those schools that lacked a more stable digital infrastructure. The teachers' relations with the school management turned out to also be a factor that characterized the experiences of the digital school during the lockdown. The findings show both positive experiences and dissatisfaction with the management's handling of the lockdown in the form of communication, support and involvement. The main conclusion is that efforts should be made to take a more systematic approach to ICT in teacher education and more digital practice to ensure good prerequisites and digital insight among teachers in the future. In order for future digital working methods to be less resource-intensive, it will be essential for schools to focus on developing clear plans and adequate digital infrastructures. The goal is to make transfers to a digital school easier to handle as well as to strengthen the trust and the relationship between the teachers and the school management.