Motivasjon blant elever med dysleksi i videregående skole: betydningen av å ha en «saying»
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2784749Utgivelsesdato
2021Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Elevmedvirkning er sentralt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, og begrepet har fått en sentral plass i læreplanenes overordnet del (Utdanningsdirektoratet, 2017). Flere studier, både nasjonalt og internasjonalt, setter søkelyset på viktigheten av å lytte til «elevenes stemme» (Barneombudet, 2017; Klein, 2003). Studier viser at mange barn og unge som mottar spesialundervisning føler at de verken blir hørt eller får medvirke i skolehverdagen (Barneombudet, 2017; Gibson & Kendall, 2010). En rekke studier viser også at det er en sammenheng mellom elevmedvirkning og skolemotivasjon (Danielsen, Skaar & Skaalvik, 2007, Ryan & Deci, 2017). Studier viser også at elevenes motivasjon for skolearbeid synker med økende alder (Skaalvik & Skaalvik, 2015). I tillegg viser forskning at elever med lærevansker har store utfordringer med motivasjonen (Lyster, 2019). Det aktualiserer viktigheten av å utforske hva som kan fremme elevmedvirkning og motivasjon blant elever med lærevansker i videregående skole. For å avgrense oppgaven har jeg valgt elever med diagnosen dysleksi. Med dette som utgangspunkt utforskes følgende problemstilling: «Hvordan opplever elever med dysleksi i videregående skole å få medvirke i opplæringen og hvordan påvirker dette deres skolemotivasjon?». Problemstillingen har blitt undersøkt gjennom kvalitative, semistrukturerte intervjuer ved to videregående skoler som inkluderer til sammen fem elever med dysleksi og to spesialpedagoger. Spesialpedagogenes perspektiver er inkludert for å utvide forståelsen av elevenes opplevelser og erfaringer. I arbeidet med å analysere intervjuene ble tematisk analyse benyttet. Elevenes perspektiv har blitt belyst og drøftet ved hjelp av Ryan og Deci (2017) selvbestemmelsesteori, samt tidligere forskning. Analysen viser at samtlige elever opplevde at de hadde fått medvirke i tilretteleggingen i videregående skole. Dette skjedde i samarbeid med rådgiver, lærere eller spesialpedagog. Elevene fortalte at de hadde fått tilbud om ulike lese- og skriveverktøy, lydbøker, fritak i fag samt tilrettelegging i vurderingssituasjoner. To av elevene uttrykker at den videregående skolen hvor de nå er elev, er bedre på tilrettelegging enn tidligere skoler. De begrunner dette med at nåværende skole har mer kunnskap om diagnosen. Selv om elevene var fornøyde med tilretteleggingen, viser datamaterialet at det er rom for forbedringer. Flere av elevene velger å ikke bruke hjelpemidler til tross for at de ser nytten av dem. Tekniske problemer og manglende kompetanse på førte til at de ikke prioriterte å benytte dem. Behov for bedre opplæring og oppfølging av hjelpemidlene støttes av spesialpedagogene. Analysen viser videre at både elever og spesialpedagoger opplever at tilretteleggingen er læreravhengig, og at dette kan skyldes ulikt kunnskapsgrunnlag og ulik tilretteleggingskompetanse for elever med denne diagnosen. Både elevene og spesialpedagogene sier at elevmedvirkning er viktig for elevenes motivasjon. Prosjektet viser at motivasjon er et mangfoldig begrep og at datamaterialet gjenspeiler flere typer. Skolearbeid kan være både artig, interessant, og nyttig, men også demotiverende. De ulike typene motivasjon spiller sammen og glir over i hverandre og kan komme ulikt til utrykk i ulike fag. Mens flere elever uttrykker at de skulle ønske skolen var litt mer på når det gjelder å tilby tilrettelegging, sier spesialpedagogene at de oppmuntrer elevene til å ta kontakt. Mens noen elever opplever lese- og studiekurset stigmatiserende, er skolens hensikt det motsatte. Prosjektet viser at elever med dysleksi er like forskjellige som alle andre elever og at ulike tiltak oppleves ulikt. Det som fungerer godt for den ene trenger ikke å fungere godt for en annen. Student participation is central in the National Curriculum for Knowledge Promotion (Utdanningsdirektoratet, 2017). Several studies, both nationally and internationally, have focused on the importance of listening to “students' voices” (Barneombudet, 2017; Klein, 2003). Studies show that many children and young people who receive special needs education feel that they are neither heard nor allowed to participate in everyday school life (Barneombudet, 2017; Gibson & Kendall, 2010). A number of studies have also shown a relationship between student participation and school motivation (Danielsen et al., 2007; Ryan & Deci, 2017). Studies also show that students' motivation for school work decreases as they get older (Skaalvik & Skaalvik, 2015). In addition, research shows that students with learning difficulties have major challenges with the motivation (Lyster, 2019). It highlights the importance of exploring methods to improve student participation and motivation among students with learning disabilities in upper secondary school. To refine the master thesis, I have chosen students diagnosed with dyslexia. Based on this, the following research question is explored: "How do students with dyslexia in upper secondary school experience being able to participate in their education, and how does participation affect their school motivation?"The research question has been investigated through qualitative, semi-structured interviews at two upper secondary schools including five students with dyslexia and two special teachers. The special teachers’ perspectives are included to expand the understanding of the students' experiences. Thematic analysis was used to analyze the interviews. Students' perspectives have been illuminated and discussed using Ryan and Deci’s (2017) self-determination theory, as well as by using previous research.The analysis shows that all students felt that they had been allowed to participate in facilitation in upper secondary school. This took place in collaboration with a counselor, teachers, or a special teacher. The students said that they had been offered various reading and writing tools, audio books, exemptions in subjects, and facilitation in assessment situations. Two of the students expressed that the upper secondary school that they currently attend is better than previous schools. They supported this with the fact that their current school has more knowledge of facilitation and diagnoses.Although the students were satisfied with the facilitation, the data shows that there is room for improvement. Several of the students chose not to use technical aids despite the fact that they saw a benefit to them. Technical problems and lack of expertise led to not prioritizing their use. The need for better training and follow-up in technical aids is supported by the special teachers. Furthermore, the analysis shows that both students and special teachers experience facilitation as teacher-dependent. Both the students and the special teachers say that student participation is important for students' motivation. The project show that motivation is extremely diverse. Schoolwork can be fun, interesting, and useful, but also demotivating. The different types of motivation interact with each other and can be expressed differently in different subjects.While several students expressed a desire for the school to be more proactive when it comes to offering facilitation, the special educators say that they encourage the students to get in touch. While some students find the reading and study course stigmatizing, the intent of the school is the opposite. The project shows that students with dyslexia are as different as all other students, and that various measures are experienced differently. What works well for one does not always work well for another.