Læringsmiljø ved fådelte skoler - sett i et lærerperspektiv

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg søkt etter å få innsikt i læreres opplevelse av læringsmiljøet ved fådelte skoler, og stilt spørsmål til om skolens størrelse og ordning har en innvirkning på dette. Læreren har en sentral rolle i tilrettelegging av elevenes læringsmiljø. Studiens mål har derfor vært å løfte frem lærerens stemme, og bidra med utvidet innsikt og forståelse rundt en tematikk som er generelt lite forsket på fra før. Dette har blitt belyst ved hjelp av følgende problemstilling: "Hvordan opplever seks lærere ved fire fådelte skoler at læringsmiljøet påvirkes av skolens størrelse og ordning?". For å besvare denne problemstillingen er det benyttet kvalitativ metode, der empirien ble samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer av seks lærere ved fire ulike fådelte barneskoler.

Tidligere forskning og teori søker gjerne etter å vurdere elevenes læringsmiljø ut ifra kvantitative måleverktøy som for eksempel nasjonale prøver. Hovedfunnet fra denne studien er likevel at læringsmiljøet ved de fådelte skolene må forstås ut ifra andre kvaliteter og kjennetegn enn det som fremgår i allerede etablert teori og litteratur, nettopp på grunn av dens særegne størrelse og ordning. Studien belyser her flere slike kvaliteter blant annet at aldersblandingen bidrar til at tilpasninger skjer ut ifra nivå heller enn alder, og at elevene lærer av hverandre gjennom både medlæring og modellering. I tillegg sosialiseres elevene på tvers av trinn, og det er dermed ikke grunnlag for å hevde at elever ved fådelte skoler har et smalere sosialt miljø enn elever ved andre skoler. Skolens størrelse bidrar til et oversiktlig miljø der mobbing og ekskludering oppdages raskt, og lærerne understreker et felles ansvar for alle elever ved skolen. Aldersblanding er i tillegg en naturlig del av våre liv og elevene får slik overført en implisitt taus kompetanse som er relevant for deres læring og fremtidige utvikling, gjennom samvær i aldersblandede trinn. Til slutt er nærmiljøet en betydelig ressurs for elevenes læringsmiljø, og nærmiljø og skole opptrer slik i en dynamisk læringskontekst som står i gjensidig relasjon til hverandre.

Disse perspektivene kan ikke måles gjennom kvantitative måleverktøy, men er alle sentrale kvaliteter knyttet til læringsmiljøet ved fådelte skoler. I lys av dagens sentraliseringspolitikk der samtlige små skoler blir nedlagt, er det derfor uheldig dersom man støtter seg til enkeltundersøkelser av kvalitet for å rettferdiggjøre nedleggelser av små skoler. Siden den fådelte skolens størrelse og ordning medfører en rekke dimensjoner ved læringsmiljøet som ikke er fremvist i tidligere litteratur og forskning, kan det diskuteres om det i det hele tatt er relevant å kategorisere skolene som gode eller dårligere. Det foreligger heller ikke et grunnlag for å sammenligne små og store skoler som sådan, og det vil være mer relevant å se disse som to individuelle aktører med ulike forutsetninger som på hvert sitt vis skaper både ressurser og utfordringer sett i lys av læringsmiljøet. Studien vil på denne måten utvide rammeverket og målestokkene vi har for å kunne forstå, snakke om og vurdere kvaliteten av læringsmiljøet ved fådelte skoler.

In this master's thesis, I have sought to gain insight into teachers' experience of the learning environment at mixed-age schools, and questioned whether the school's size and arrangement have an impact on this. The teacher has an important role in facilitating the pupils' learning environment. The aim of the study has therefore been to highlight the teacher's voice and contribute with expanded insight and understanding around a topic that is generally little researched. This has been elucidated by the following issue: "How do six teachers at four different mixed-age schools experience that the learning environment is affected by the size and arrangement of the school?". To answer this problem, a qualitative method has been used, where the empirical data was collected through semi-structured interviews of six teachers at four different mixed-age primary schools.

Previous research and theory often seek to assess the pupils` learning environment based on quantitative measurement tools such as national tests. The main finding from this study is, however, that the learning environment at the mixed-age schools must be understood on the basis of other qualities and characteristics than those that appear in already established theory and literature, precisely because of its distinctive size and arrangement. The study highlights several such qualities, including that the age mix contributes to adjustments based on level rather than age, and that pupils learn from each other through both co-learning and modeling. In addition, pupils are socialised across grades, and there is therefore no basis for asserting that pupils at mixed-age schools have a narrower social environment than pupils at other schools. The size of the school contributes to a transparent environment where bullying and exclusion are quickly discovered, and the teachers emphasize a shared responsibility for all pupils at the school. Age mixing is also a natural part of our lives and the pupils are thus given an implicit silent competence that is relevant to their learning and future development, through interaction in mixed-age groups. Finally, the local community is a significant resource for the pupils' learning environment, and the local community and school act in a dynamic learning context that is in mutual relation to each other.

These perspectives cannot be measured through quantitative measurement tools, but are all key qualities associated with the learning environment at mixed-age schools. In light of the current centralization policy where several small schools are closed down, it is therefore unfortunate if one relies on individual surveys on quality to justify the closure of small schools. Since the size and arrangement of the mixed-age school entails a number of dimensions of the learning environment that have not been presented in previous literature and research, it can be discussed whether it is at all relevant to categorize the schools as good or bad. There is also no basis for comparing small and large schools as such, and it will be more relevant to see these as two individuals with different prerequisites who in their own way create both resources and challenges in light of the learning environment. In this way, the study will expand the framework and standards we have to be able to understand, talk about and assess the quality of the learning environment in mixed-age schools.