Mediegenerasjonens psykiske helse - En kvantitativ studie av sammenhenger mellom elevers tidsbruk på sosiale medier og opplevd ensomhet, selvverd og emosjonelle problemer

Abstract

Sosiale medier har blitt en stor del av dagens samfunn. Spesielt for de unge spiller sosiale medier en sentral rolle i hverdagen, både i og utenfor skolen. Samtidig viser undersøkelser en økning i selvrapporterte psykiske helseutfordringer blant unge de siste ti årene. Har denne økningen noen sammenheng med den digitale utviklingen?

Dette forskningsprosjektet har som hensikt å se på sammenhengen mellom elevers bruk av sosiale medier og deres psykiske helse i forhold til opplevd ensomhet, selvverd og emosjonelle problemer. Det blir tatt utgangspunkt i de sosiale plattformene Snapchat, Instagram, Facebook, YouTube og dataspill. Formålet er ikke bare å se på de positive eller negative sammenhengene, men også peke på nyansene som finnes et sted der imellom. Dermed blir problemstillingen for denne oppgaven: Hvilke sammenhenger er det mellom elevers tidsbruk på sosiale medier og deres opplevelse av ensomhet, selvverd og emosjonelle problemer? I tillegg er det utformet forskningsspørsmål hvor ønsket er å finne svar på om disse sammenhengene ser ut til å være proporsjonale, eller om ulike plattformer vil gi varierte sammenhenger.

Utgangspunktet for denne studien er kvantitativ data samlet inn av forskningsgruppen Livet i Skolen (LiS). LiS har gjennomført flere store prosjekter om unges opplevelse av skolemiljøet i samarbeid med Trondheim fylkeskommune. Dataen er hentet fra elever på andre året på videregående skole, som gir studien et tverrsnittsdesign. Utvalget betegnes som et bekvemmelighetsutvalg bestående av 2690 elever, med en svarprosent på 79. Bivariate analyser i form av korrelasjonsanalyser er benyttet for å kvalitetssikre skalaene og for å beskrive relasjonene mellom uavhengig og avhengige variabler. Signifikanstesting og beregning av effektstørrelse er benyttet for å undersøke sammenhengen mellom hver av de sosiale plattformene og opplevd ensomhet, selvverd og emosjonelle problemer. Videre er det gjennomført hierarkisk lineær og polynomial regresjonsanalyse. Dette for å studere om sammenhengen mellom tid brukt på sosiale medier og elevers psykiske helse er proporsjonal eller kurvelineær.

Funnene indikerer at tid brukt på Snapchat, Instagram og Facebook har en kurvelineær sammenheng med opplevd ensomhet og en proporsjonal sammenheng med emosjonelle problemer. YouTube og dataspill viser å ha en proporsjonal sammenheng med mer tid brukt på plattformene og mer opplevd ensomhet, lavere selvverd og mer emosjonelle problemer. Dermed viser resultatene fra denne studien kurvelineære, proporsjonale og ubestemte sammenhenger. Det betyr at en ikke kan konkludere med proporsjonal sammenheng med tid brukt generelt på sosiale medier og mer psykiske helseutfordringer, men heller at ulike plattformer indikerer ulike sammenhenger. Selv om resultatene fra analysene er signifikante, er effektstørrelsene betegnet som små og den totale forklarte variansen liten. Derfor er det er viktig å ta hensyn til de mange individuelle forskjellene og spesifikke funksjonene på sosiale medier når en predikerer slike sammenhenger. Sosiale medier kan ha både positive og negative sammenhenger med psykisk helse. Det er derfor nødvendig at den enkelte har kunnskapen som trengs til å forholde seg kritisk og være refleksiv over eget mediebruk. Med både psykisk helse og digital kompetanse som satsningsområder i skolen, er skolen en essensiell arena for tilegning av informasjon, trygghet og kunnskap på disse områdene. Å tilegne seg slik kunnskap vil være av stor betydning for de unge når de skal orientere seg i den virtuelle verden og bli kompentene mediebrukere.

Social media has become a big part of today's society. Especially for adolescents, social media plays a central role in their everyday life both inside and outside of school. At the same time, surveys show an increase in self-reported mental health challenges among youths in the last decade. Does this increase relate to the digital development?

This thesis aims to look at the links between students' use of social media and their mental health relative to perceived loneliness, self-worth and emotional problems. It is based on the social platforms Snapchat, Instagram, Facebook, YouTube and videogames. The purpose is not only to look at the positive or negative connections, but also to point out the nuances that exist somewhere in between. Thus, the problem to be addressed in this thesis becomes: What are the links between students' time spent on social media and their experience of loneliness, self-worth and emotional problems? In addition, research questions have been formulated to investigate whether these connections appear to be proportional or if different platforms will provide varied connections.

The starting point for this study is quantitative data collected by the research group Livet i skolen (LiS). LiS has carried out several large projects on adolescents’ experience of the school environment in collaboration with Trondheim County Council. The data are collected from students in the second year of upper secondary school, which provides the study a cross-sectional design. The sample is described as a convenience sample consisting of 2690 students, with a response percentage of 79. Bivariate analysis in the form of analysis of correlation are used to ensure the quality of the scales and to describe the relationships between independent and dependent variables. Significance testing and calculation of effect size have been used to examine the link between each of the social platforms and perceived loneliness, self-worth and emotional problems. Furthermore, hierarchical linear and polynomial regression analysis have been carried out. This is to study whether the connection between time spent on social media and students' mental health is proportional or curvilinear.

The findings indicate that time spent on Snapchat, Instagram and Facebook has a curvilinear correlation with perceived loneliness and a proportional correlation with emotional problems. YouTube and videogames show a proportional relation with more time spent on the platform and more experienced loneliness, lower self-worth and more emotional problems. Thus, the results from this study show curvilinear, proportional and indeterminate correlations. This means that a proportional connection with time spent on social media in general and increased mental health challenges cannot be concluded, but rather that different platforms indicate different connections. Although the results from the analysis are significant, the effect sizes and total variance explained are small. Therefore, it is important to consider the many individual differences and specific features of social media when addressing such links. Social media can have both positive and negative connections with mental health. It is therefore necessary that the individual has the knowledge needed to be critical and reflective about their own media use. With both mental health and digital competence as focus areas in the school, the school is an essential arena for the acquisition of information, safety measures and knowledge within these topics. Acquiring such knowledge will be of great importance to the adolescents when they orient themselves in the virtual world and become competent media users.