Rådgivning av ungdom på Snapchat: En kvalitativ dokumentanalyse av hvordan «Helsesistas» arbeid med psykisk helse beskrives i media.

Abstract

Helsesykepleiere ser på seg selv som en viktig del av ungdoms støtteapparat når det kommer til deres psykiske helse. Samtidig viser forskning at helsesykepleiere opplever at de har for lite tid til å ivareta unges psykiske helse på en god nok måte.

Ungdom bruker mer og mer tid på sosiale medier, og Helsesykepleier Tale Maria Krohn Engvik har siden 2016 vært aktiv på Snapchat-kontoen «helsesista», hvor hun snakker til ungdom om psykisk helse, seksualitet og andre ting ungdom er opptatte av. Dette gjør hun i kraft av å være helsesykepleier. Krohn Engvik er den første helsesykepleieren som har gått over til å gjøre sosiale medier til sin fulltidsjobb, og dermed er «Helsesista» en nyskapende måte å nærme seg psykisk helse på. Det er lite tidligere forskning som handler om bruk av sosiale medier innenfor psykisk helsearbeid og rådgivning, men dette kan sies å være et forskningsområde med mye potensiale.

I denne oppgaven har jeg benyttet avisartikler som omhandler hennes arbeid som empirisk grunnlag. Ved å bruke medias beskrivelser er målet å se hvilke meninger som rører seg i samfunnet når det kommer til jobben hun gjør, både fra henne selv, hennes kollegaer og andre aktører. Problemstillingen denne oppgaven prøver å kaste lys over er «hvordan beskrives «Helsesistas» arbeid med psykisk helse i norske nettaviser?». En tematisk dokumentanalyse identifiserte 4 hovedtemaer, med 2 undertemaer. og de 4 temaene jeg ønsker å belyse er: 1) Uavklart rolle i arbeidet med psykisk helse, med undertemaene a) Helsesistas forståelse: driver kun med informasjonsarbeid og b) Kritikernes forståelse: hun har en utydelig rolle, 2) En utydelig grense mellom Helsesista som fagperson og privatperson, 3) Viktigheten av å møte ungdommene på deres premisser og 4) Snapchat som en mellomstasjon på vei mot nye og bedre helsetjenester.

Personsentrert rådgivning er brukt som teoretisk utgangspunkt, i tillegg har jeg brukt begrepene «person i relasjon», parasosiale relasjoner og sosial støtte og tidligere forsking for å belyse resultatene. Det jeg har fokusert på i diskusjonsdelen er relasjonsbygging på Snapchat, hvordan utfordringene til «vanlige» helsesykepleiere også gjør seg gjeldende på Snapchat, hvordan helsesista bruker sosial støtte og sist har jeg sett på hva dette kan ha å si for helsesykepleiere i fremtiden. Det jeg opplever som fellesnevner i artiklene om henne, er at hennes arbeid er omstridt og bærer preg av vanskelige balanseganger på mange områder av arbeidet.

Public health nurses view themselves as an important part of youths’ support system when it comes to mental health. Simultaneously, research shows that public health nurses experience that they don’t have enough time to take good enough care of youths’ mental health.

Today’s youth spend more and more time on social media, and Public Health Nurse Tale Maria Krohn Engvik been active on Snapchat under the name “Helsesista”. Here she talks to youths about mental health, sexuality, and other things youths’s care about. Krohn Engvik is the first public health nurse that has made social media her fulltime job, and this is a very innovative way to approach mental health. Little research has been done on the use on social media as a tool to work with mental health and counselling, and this is a research area with a lot of potential.

This paper uses news articles about her work as research material. By using medias descriptions, the goal is to see which opinions about her work exist in our society. The research question is: “how is “Helesista’s” work with mental health described in the media?” A themativ analysis identified four main themes, and 2 sub themes, and the 4 themes are: 1) Unclarified role when meeting youths, with the sub themes a) Her own understanding: she only does information work, and b: her critics understanding: she has an unclear role, 2) a blurred line between private and professional, 3) the importance of meeting youths where they are and 4) snapchat as an in-between stop towards betters health services.

A person centered approach is used as a theoretical starting point, as well as the term “person in relation”, parasosial relations, social support and previous research to shed lights on some of the results. The discussion focus on four parts: building a relationship on snapchat, how traditional problems are still problems on snapchat, how Helsesista uses social support, and the future of a digital health service. What I experience as a common denominator in the articles about her is that her work is controversial and shows signs of difficulty balancing acts in many areas of the work.