Hvordan påvirker kjønn karrierevalg og i hvilken grad kan karriereveiledere forholde seg til kjønnsperspektivet?

Abstract

Norge er ansett som et av verdens mest likestilte land, som samtidig ligger i toppen hva angår kjønnstradisjonelle – og kjønnsulikhet i – karrierevalg. I denne oppgaven diskuteres problemstillingen Hvordan påvirker kjønn karrierevalg og i hvilken grad kan karriereveiledere forholde seg til kjønnsperspektivet?

Ved bruk av litteraturstudie undersøkes utvalgt forskning omkring kjønnsulikhet i karriere opp mot etablerte teoretiske rammeverk for karrierevalg, og da spesielt hvordan kjønn kan fungere som påvirkningsfaktor i karrierevalg. Det teoretiske rammeverket består av Ken Wilbers integrale kvadrantmodell for rådgivningspraksis, Krumboltz, Mitchell og Johnsons sosiale læringsteori og Bourdieus teori om habitus og kapital. Med et fokus på skolerådgivningstjenesten og karriereveiledning av ungdom i Norden, viste resultatene fra de utvalgte studiene, og diskusjonen som fulgte, blant annet hvordan kjønnsperspektivet er komplekst og viktig, og bør anerkjennes i større grad i karriereveiledning.

Både individuelle og strukturelle aspekter som bidrar til kjønnede karrierevalg blir identifisert, og den utvalgte litteraturen etterlater liten tvil om at kjønn har betydning for karrierevalg. I en nordisk kontekst, som er fokusområdet for denne oppgaven, oppleves det som utfordrende for karriereveiledere å forholde seg til kjønnsulikhet. Blant annet fordi tanken om at elever og unge skal ta selvstendige og frie valg står sterkere enn kjønnsaspektet. I tillegg fremheves det at holdninger til tradisjonelle kjønnsroller lever i beste velgående, også blant unge. Når unge må ta karrierevalg på et tidspunkt der de prøver å skape sin egen identitet kan det oppleves som trygt å velge noe kjønnstradisjonelt. I flere av de utvalgte studiene påpekes dette, og det diskuteres om utdanningssystemets oppbygning er en mulig årsak til kjønnsulikheten i karriere.

I spørsmålet om hvordan karriereveiledere kan forholde seg til kjønnsperspektivet, viser studiene at veiledere i stor grad mangler og savner konkrete tiltak og verktøy som kan være til hjelp i å forholde seg til kjønnsperspektivet. Av noen blir det påpekt at informasjons- og veiledningsarbeidet bør starte tidligere i skolen, og at dette ikke er et arbeid som kan løses av veiledere eller skolerådgivere alene. Mye tyder på at utfordringen omkring kjønnstradisjonelle karrierevalg dermed bør adresseres på et strukturelt nivå.

Even though Norway is considered one of the world’s most prominent countries in terms of gender equality, the labour market is clearly segregated by gender. This thesis seeks to discuss and understand this phenomenon, and raises the following research question: How does gender affect career choices and to what extent can career counsellors take gender perspective into the consideration?

By using literature review as a method, selected research on gender inequality and career choice is examined and discussed against established theoretical frameworks for career choices, and in particular how gender can be understood as an influencing factor. The theoretical framework consists of Ken Wilber’s integral model for counselling, Krumboltz, Mitchell and Johnson’s theory on social learning, and Bourdieu’s theory of habitus and capital. Focusing on the school counselling service and career counselling of youths in the Nordic countries, the results show how complex and important gender is as an influencing factor, and how it should be more recognized in career counselling.

Individual and structural aspects of understanding gendered career choices are identified, and the selected literature agree on gender having an effect on career choices. In a Nordic context, the notion that student and young people should make independent and free choices is considered more important than the gender aspect. Thus, career counsellors perceive dealing with gender inequality as challenging. In addition, traditional attitudes towards gender roles are still prevalent, also among young people. When young people have to make career choices at a time where they are trying to create their own identity, it may seem safe to choose an “expected” career, hence a traditional choice. As this is pointed out in several of the selected studies, it is discussed how the structure of the educational system may be a possible cause of gender inequality in careers.

Regarding the question of how career counsellors can deal with the gender perspective, several studies emphasize the lack of concrete tools and guidelines. Some of the studies even points out that information and career counselling should begin at an earlier age, and on a more structural level.