Masteroppgave i spesialpedagogikk

Abstract

Norsk Sammendrag

Dette er en oppgave som kan plasseres innenfor det spesialpedagoiske fagfeltet. Gjennom intervju av to minoritetselever har hensikten vært å nærme seg et mer pragmatisk inkluderingsbegrep. Et begrep også minoritetselever kan få definisjonsmakt over. Jeg ønsker å belyse begrepene ekskludering og inkludering ved å se de i sammenheng med skolens sosiale og faglige felleskap. Analysen i studien tar utgangspunkt i beskrivelser fra to minoritetselever. Den ene informanten kom alene til landet, og kan ifølge IMDi (2017) kategoriseres som enslig mindreårig.

Qvprtrups (2012) beskrivelser av inludering har vært sentral i tematiseringen av oppgaven. Her er elevenes subjektive opplevelser i en psykisk inkluderingsdimensjon avgjørende. Metodene i oppgaven har variert mellom en induktiv og deduktiv tilnærming, der hermeneutikk og fenomologi står sterkt. Gjennom en vitenskapsteoretisk metode jeg har kategorisert som moderat konstruktuvisme har jeg forsøkt å svare på hovedproblemstillingen: Hvordan kan lærere i den ordinære skolen arbeide, for å sikre en praksis der inkludering av minoritetselever fremmes, og ekskludering motvirkes? Funnene i oppgaven viser at elevene først og fremst vektlegger sosiale aspekter i inkluderingsdefinisjonen. Deltakelse, respekt og vennskap står sentralt. Videre vil ekskludering ofte være preget av mangel på nevnte faktorer. Det norske språket kan betraktes som en forutsetning for at elevene føler seg som en reell deltaker. Dette gjelder både i barnestyrte - og voksenstyrte felleskap. Samtidig kommer det frem at tilhørigheten og identiteten til hjemlandet er viktig å ivareta og styrke. Skoletilhørighet hører også sammen med inkludering, og er viktig for at elevene kan delta på lik linje med de andre. Dette kan kanskje sies å være kjernen i god integrering. Funenne i studien problematiserer at lærerne ofte mangler et ressursorientert syn på mangfold. Dette begrunnes med at elevene viser til få konkrete tiltak der deres kunnskaper og ressurser har blitt brukt til å berike klasserommet.

En respektfull presentasjon og læring av hjemlandet/religionen i plenum er trolig noe som har økt elevenes deltakelse og opplevelse av koherens. Samtidig bør læreren legge til rette for gruppearbeid der elever med ulik bakgrunn får muligheten til å arbeide mot et felles mål. Til tross til få tips på konkrete tiltak fra elevene, har jeg utifra en implisitt tolkning av intervjuene rettferdiggjort følgende tiltak: Skolen må sørge for god språkopplæring, gjennom satsing på både morsmålet og norsk språk. Læreren må ta diskriminering på alvor, være observant og forsøke å løse problemet med en gang det oppstår. Foreldre skal ikke ha hovedansvaret for å hindre diskriminering i skolen. Noe som trolig har vært tilfelle for den ene informanten. Pedagogisk kjærlighet blir i drøftingen lagt frem som en svært viktigt kvalitet hos læreren. Dette innebærer blant annet å vise godhet, interesse, annerkjennelse og engasjement. Dette er holdninger og verdier som alle deltakerne i den ordinære klassen bør ha internalisert, for å kunne skape en inkluderende praksis.

Abstract

This is a task that can be placed within the special educational field. Throughout the interview of two minority students, the intention has been to approach a more pragmatic concept of inclusion. An idea that minority students can gain definition power over descriptions of their own experiences. I want to shed light on the topics exclusively and include them by looking at the context of the community and academic aspects of the school. The analysis in the study takes a description of from minority students. One of the informers came to Norway alone, and according to IMDi (2017), can be categorized as a single minor. Qvprtrup's (2012) descriptions of inclusion have been central to the thematization of the thesis. The subjective and psychological inclusion dimension is crucial. The thesis methods have varied between an inductive and deductive approach, where hermeneutics and phenomenology stand firm. With the use of a theory of science theory, I have categorized as moderat construvtuvism, I have attempted to answer the main problem: How can teachers in mainstream school work, to ensure a practice of promoting inclusion of minority students and discouraging exclusion?

The results show that the students first and foremost emphasize social aspects in the inclusion definition. Participation, respect, and friendship are all central aspects. The Norwegian language can be regarded as a prerequisite for feeling like a real participant. This applies to both child/child communities and adult/child communities. At the same time, it emerges that the home country's belonging and identity are vital to safeguard and strengthen. School affiliation is also an essential part of inclusion and needs to be strengthened early. Together these factors represent the core of integration. Results in the study problematize that teachers often lack resource-oriented views on diversity. This is an argument based on the pupil's lack of experiences where teachers use their knowledge and resources to enrich the classroom.

A respectful presentation and learning of the homeland/religion in the plenum is probably something that has increased the students' sense of and experienced as a real participant. At the same time, the teacher should facilitate group work in which students from different backgrounds can work towards a common goal. Based on an implicit interpretation of the interviews, I have justified the following measures: The school must provide proper language training by focusing on both the mother tongue and the Norwegian language. The teacher must take discrimination seriously, be observant, and try to solve the problem as soon as it occurs. Parents should not have the primary responsibility to prevent school discrimination, which has probably been the case for one informant. It seems like educational love is essential to show for all teachers. This includes showing kindness, interest, recognition, and commitment. These are attitudes and values that all participants in the regular class should have internalized to create an inclusive practice.