| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler om hvordan fem tidligere elever ved en alternativ skole opplevde mulighet for deltakelse. Gjennom politiske rapporter fremstår skolegang ved alternative opplæringsarenaer som annenrangs da det oppfattes som en ekskluderende praksis, og noe som fortrinnsvis burde avskaffes for å oppnå en inkluderende skole for alle. Målet med denne forskningen er derfor å løfte frem elevstemmen i denne debatten, ved å belyse noen elevers erfaringer med å gå på en alternativ opplæringsarena. Forskningsspørsmålet som undersøkes er «hvilke erfaringer med deltakelse har en gruppe elever som har gått på både ordinærskole og en alternativ opplæringsarena?».
De fem informantene er tidligere elever ved den samme alternative opplæringsarenaen, Rosebakken skole (anonymisert navn). Deres oppstart på Rosebakken skyldes en rekke negative erfaringer fra nærskolen, hvor flere opplevde mobbing, utestenging og et for høyt faglig press. Erfaringene resulterte for alle i høyt skolefravær, og fare for å ikke oppnå vitnemål fra ungdomsskolen. På bakgrunn av dette fremstår funnene noe svart-hvitt, samtidig som det peker på rom for forbedring om målet er en inkluderende skole for alle. For å svare på forskningsspørsmålet ble det benyttet narrativt intervju. Ved at det ble stilt åpne spørsmål var det i stor grad informanten som ledet intervjuet. Dette sikret at det er informantens egen opplevelse av skolehistorien som fortelles. Dette gjør også at funnene om hvilke aspekter ved deltakelse som informantene vektlegger, har kommet frem ved at informantene selv trekker dette inn, og ikke ved at det etterspørres om for eksempel elevens opplevelse av medbestemmelse.
Ut ifra funnene vektlegger informantene anerkjennelse, medbestemmelse, fellesskap og faglig mestring for deltakelse, og det fremkommer at de har hatt ulik erfaring med dette på de to arenaene. På nærskolen har informantene få erfaringer med medbestemmelse, mens elevens mening ofte etterspørres på Rosebakken. På Rosebakken forteller de også om møte med voksne som gir av seg selv, viser dem respekt og anerkjennelse – som uttrykkes som en stor kontrast til tildigere lærere. På nærskolen opplevde flere mobbing og utestenging, og selv om det forekom krangling og ‘bitching’ på Rosebakken, forteller informantene at dette ble tatt tak i umiddelbart og aldri utviklet seg til mobbing. Til tross for å være en skole med få elever (opp til 15 stykker), erfarte alle en form for vennskap i tiden på Rosebakken, der det ble et tydelig fellesskap mellom lærere og elever. På nærskolen var det faglige utfordrende for alle, men av ulike årsaker. Mens det for noen dreide seg om utrygghet som gjorde fokus på skolearbeid vanskelig, var det for andre snakk om for vanskelige oppgaver med lite tilpasninger til deres nivå. I motsetning til dette, fikk alle mestringserfaringer på Rosebakken, og de forteller om mer tilpasset opplæring. Samtidig savnet en av informantene mulighet for større faglig fokus når skolen var blitt en trygg arena igjen. For å svare på forskningsspærsmålet; det fremkommer tydelig fra funnene at elevene opplevde større mulighet for deltakelse ved Rosebakken. I en avsluttende kommentar drøftes det hvordan tilsvarende mulighet for deltakelse kan legges til rette for på nærskolen, med utgangspunkt i anerkjennelse og fellesskap. | |
| dc.description.abstract | This master thesis is about how five former students at a special school have experienced opportunities to participate. In political reports, education at special schools is presented as an excluding and second-rate practice and should be removed if we are to achieve an inclusive school for all students. The goal of this study is to give the student’s a voice in this debate; by highlighting their personal experiences from attending a such educational facility. The research question examined is «which experiences with participation do a group of students have from their time at a local public school and an alternative educational facility?».
The five informants are former students from the same special school, anonymously named Rosebakken school. Their reasons for starting at Rosebakken were due to numerous negative experiences at their local public school, where several of them experienced bullying, social exclusion, and too much academic pressure. This resulted in often being absent from school and thus risking not being able to obtain a secondary school diploma. Based on this, the findings may appear black and white. At the same time, it points to room for improvement regarding the public school, if it is to reach the goal of an inclusive school for all. To answer the research question, I used narrative interviews. By asking open-ended questions, the informants led the interviews, which ensured that it was the informant’s own schooling experience that was discussed. The aspects of participation that the informants’ value have therefore been mentioned by the informants voluntarily, without the interviewer directly asking the students of their experience on, for example, codetermination.
Based on the interviews, recognition, codetermination, community feeling, and positive academic experiences appear to be conditions that influence the informant’s abilities to participate. They have different experiences with these aspects, in relation to their time spent at the two different educational facilities. At their local public school, they all experienced little codetermination, while at Rosebakken their opinions were highly sought. They express how they met adults who made a personal effort and who showed them openness, respect, and recognition at Rosebakken, in stark contrast to previous teachers. Several have experience with bullying and social exclusion from their local public school, and even if there was some quarrelling and ‘bitching’ at Rosebakken, the informants underline that the teachers took care of it immediately and it thus never evolved to bullying. Despite the small numbers of students (up to 15) at Rosebakken, they all experienced some kind of friendship, as there was an evident community including both students and teachers. At their local school they all had some difficulties in terms of subject matters, due to different reasons. While for some, the school felt unsafe, and focusing on subjects was therefore too difficult, for others it was the subjects themselves that were too hard and there was little room for adapting the tasks to their own level. In contrast to this, everyone experienced to master the subjects at Rosebakken. They themselves describe a more adaptive educational approach; however, one informant also mentions missing opportunities for a more challenging subject focus when school became a safe space again. To answer the research question: based on the findings, the students experienced far greater opportunities to participate at Rosebakken. In a closing argument it is discussed how it is possible for the local public school to give the informants the same possibilities for participation, based on recognition and a feeling of social community. | |
