"Mennesket har en iboende kraft til å løse ting selv. Det er vi rådgivere som hjelper dem på veien" - En kvalitativ studie om hva som oppleves betydningsfullt for rådgivere i deres rådgivningsprosess

Abstract

Formålet med denne masteravhandlingen har vært å skaffe en innsikt i hva rådgivere erfarer som betydningsfullt i deres utøvelse av rådgivning i praksis.

Avhandlingen er bygget på følgende problemstilling:

- Hva er betydningsfullt for rådgivere i deres rådgivningsprosess?

Undersøkelsen baserer seg på kvalitativ metode, og det empiriske forskningsmaterialet baserer seg på semistrukturert dybdeintervju fra fem informanter.

Gjennom analyseprosessen ble det utarbeidet tre hovedkategorier. Den første hovedkategorien heter «Det er betydningsfullt å dekke det mest fundamentale for rådgivningen tidlig i prosessen», med tre tilhørende underkategorier: «Kartlegging av behov», «Være bevisst sine egne begrensninger» og «Bygge relasjon med rådsøker». Den andre hovedkategorien heter «Det er betydningsfullt for rådgiver å bidra med å finne svar på rådsøkers utfordringer», med to tilhørende underkategorier: «Å fasilitere mot rådsøkerens selvoppdagelse» og «Å føre rådsøkeren i en bestemt retning». Den tredje hovedkategorien heter «Det er betydningsfullt for rådgiver å hjelpe ved bruk av sine egne unike bidrag» og har tre underkategorier: «Eklektisk arbeidsmetode», «Følelser som styringsparameter» og «Kreativ utforskning». Kategoriene representerer det jeg opplevde som det mest fremtredende ved rådgivernes opplevelse over hva som er mest betydningsfullt i deres rådgivningsprosess. Dette dannet så utgangspunktet for drøftingen.

Kategoriene ble drøftet ut fra relevant teori, derav Rogers (1944) humanistisk-eksistensialistiske tilnærming, Vygotskys (1978) sosiokulturelle læringssyn og Dreyfus og Dreyfus (1988) ferdighetstilegnelsesmodell. Annen relevant teori ble i tillegg inkludert.

Resultatene viser det er betydningsfullt å bidra med to strategier i veien mot å hjelpe rådsøkeren. Den første har jeg navngitt fasiliteringsstrategien, som innebærer hvordan rådgiverne finner mening gjennom fasilitering. Rådgiver utforsker sammen med rådsøker i veien mot rådsøkers selvoppdagelse til sine utfordringer. Den andre strategien har jeg navngitt føringsstrategien, som innebærer at rådgiveren leder rådsøker mot den løsningen de selv mener er mest hensiktsmessig for å møte rådsøkerens behov. Strategien som velges og benyttes av rådgiveren i prosessen, ser ut til å være i tråd med det rådgiveren oppfatter at rådsøkeren behøver. Måten rådgiverne i denne studien bidrar med å fasilitere og føre rådsøkere, er gjennom tilnærminger som har likheter mot humanistisk-eksistensialistisk og eklektisk tilnærminger. I tillegg benyttes det som kan ses som ulike læringsstillas (Vygotsky, 1978), derav samtaleteknikker, følelser og kreative løsninger i rådgivningsprosessen.

Avslutningsvis vises det visuelle fremstillinger av funnene, samt implikasjoner og begrensninger til studien, og forslag til videre forskning.

Tittelen viser hva som er fundamentalt for studiens funn, nemlig at: «Mennesket har en iboende kraft til å løse ting selv. Det er vi rådgivere som hjelper dem på veien».

The purpose of this master's thesis is to provide insight into what is important for counselors in their practice of counselling.

The research question for this study is as follows:

- What is meaningful for counselors in their counseling process?

The survey is based on qualitative method, and the empirical research material is based on semi-structural in-depth interviews from five informants.

Three main categories were developed through the analysis process. The first major category is called "It is important to cover the most fundamental of advice early in the process", with three associated subcategories: "Mapping needs", "Be aware of one´s limitations" and "Build relationship with client". The second main category is "It is important for counselors to help find answers to clients challenges", with two associated subcategories: "Facilitating the client to self-discovery" and "Leading the client in a particular direction". The third main category is "It is important for counselors to help with their own unique contributions" and has three subcategories: "Eclectic working method", "Emotions as a management parameter" and "Creative exploration". The categories represent what I experienced as most prominent in the counselors' experience of what is most significant in their counseling process. This then formed the starting point for the discussion.

The results show that it is important to contribute two strategies when helping the client. I´ve named the first strategy the “Facilitation Strategy”, which involves how the counselor find meaning in facilitating the process by exploring together with the client on their way to self-discovery of their own challenges. The second strategy I´ve named the “Leading Strategy”, which entails the counselor guiding their client in the direction in which they themselves believe to be the most appropriate way of meeting their client’s own needs. The strategy chosen and used by the counselor in the process appears to be related to what the counselor believes the client needs. The way the counselors in this study contribute to facilitating and guiding clients is through approaches that bear similarities to humanist-existentialist and eclectic approaches. Additionally, what can be seen as different scaffolds of learning (Vygotsky, 1978) are used, thereof conversation techniques, their own feelings and creative solutions in the counseling process.

In conclusion the study presents visual presentation of the findings, implications and limits of the study, and suggestions for further research.

The title shows what is fundamental to the study's findings: "Humans have an inherent power to solve things themselves. We as counselors help them along the way».