Traumers smitteeffekter ved hjelperelasjoner, en balansekunst - En Q-metodologisk studie av hvordan hjelpere erfarer å være i relasjon med hjelpesøkere som enten har utført eller har vært utsatt for traumatiske kriminelle handlinger.

Abstract

Hensikten med denne studien har vært å undersøke hvordan hjelpere kan påvirkes av å være i hjelperelasjoner med mennesker som innehar traumatiske erfaringer. Dette har blitt utforsket ved å ta utgangspunkt i følgende problemstilling: «Hvordan erfarer hjelpere å være i relasjon med hjelpesøkere som enten har utført eller har vært utsatt for traumatiske kriminelle handlinger?»

Aktuelle studie benyttet Q-metode for å få innsikt i avhandlingens interesseområde. Totalt deltok 12 hjelpere fra ulike arbeidsplasser, og ulike deler av Norge. Via Fishers balanserte blokkdesign ble det utformet et balansert utvalg av 48 utsagn basert på teoretiske og naturalistiske kilder. Deltagerne fikk i oppgave å sortere og plassere disse, ut ifra egne erfaringer med hjelperrelasjoner, i en tvungen kvasinormal matrise fra mest uenig (-5) til mest enig (+5). Videre ble deltagernes sorteringer analysert via dataprogrammet PQ-method. På bakgrunn av analysen ble en to-faktorløsning vurdert og valgt som en representasjon av deltagernes subjektive synspunkt. Ved faktorfortolkningen fikk faktorsynene de følgende titlene:

• Faktorsyn 1: «Engasjerte hjelpere som verdsetter- og har tro på seg selv i egen hjelperrolle».

• Faktorsyn 2: «Hjelpere som opplever jobben som meningsfull, og som anerkjenner utfordrende følelser».

Fortolkningen av disse faktorsynene ledet til et overveiende positivt helhetsinntrykk. Samtlige hjelpere som deltok i denne studien gav uttrykk for at de oppfatter jobben som meningsfull, motiverende, engasjerende og vekstfremmende. Dette ledet til en diskusjon som hadde hovedfokus på hva som kan ha bidratt til slike positive arbeidsrelaterte tilstander, og hvordan eventuelle negative arbeidsrelaterte tilstander kan ha blitt unngått. Undersøkte temaer er blant annet; hjelpernes opplevelse av sammenheng, involvering og bevissthet, samt variasjon, støtte og oppfølging ved arbeidsplassen. I denne diskusjonen knyttes studiens funn opp mot det valgte teoretiske rammeverket. Studien konkluderer med at bevissthet omkring hjelperelasjonen, samt personlige og organisatoriske ressurser, vil være av avgjørende betydning både for hjelperens velvære samt hjelperelasjonens effektivitet.

The purpose of this study has been to explore how helpers can be affected by being in relation to people who have gone through traumatic experiences. This was explored through the following research question: “How do helpers experience being in relation to help-seekers who have either performed or been subjected to traumatic criminal acts?”

This study applied Q-method to gain insight into the area of interest. A total of 12 helpers from different workplaces, and different parts of Norway participated. By using Fisher’s balanced block design, a balanced selection of 48 statements based on theoretical and naturalistic sources was formed. The participants were given the task of sorting and placing these statements, based on their own experiences from their relationships with clients, in a forced quasinormal distribution which ranged from disagree (-5) to agree (+5). Furthermore, the participants' Q-sorts were analysed by using the computer program PQ-method. Based on the analysis, a two-factor solution was assessed and chosen as a representation for the participants’ subjective viewpoint. In the factor interpretation, the factors were given the following titles:

• Factor 1: "Engaged helpers who value and believe in themselves as helpers".

• Factor 2: "Helpers who experience their job as meaningful and acknowledge challenging emotions".

The interpretation of these factors led to an overall predominantly positive impression. All helpers who participated in this study expressed that they perceive their job as meaningful, motivating, engaging and growth promoting. These results led to a discussion that mainly focused on what may have contributed to such positive work-related conditions, and how potential negative work-related conditions may have been avoided. Topics included are helpers’ sense of coherence, involvement, and awareness, as well as variety, support and follow-up at work. In this discussion, the study's findings are linked to the chosen theoretical framework. The study concludes that awareness of the relationship, as well as personal and organizational resources, will be crucial for the helper's well-being and the effectiveness of the therapeutic relationship.