| dc.description.abstract | Globalisering har bidratt til økt mangfold, hybridisering av identitet og kulturell tilhørighet, så vel som at media har blitt en viktig arena for voksnes læring. Samtidig framstår det som at det er vanskelig å gjenkjenne læring fra antatt banale hverdagsaktiviteter, spesielt fra populærkultur som TV-serier. Formålet med denne undersøkelsen er derfor å utforske hvordan voksne kan tilegne seg kunnskapene, holdningene og ferdighetene som trengs for å kommunisere hensiktsmessig på tvers av kulturer i en slik uformell læringskontekst. Denne tematikken utforskes gjennom problemstillingen: på hvilke måter kan voksne lære kulturell kompetanse fra TV-serier?
Oppgaven bygger på et sosiokulturelt læringsperspektiv hvor læring og kunnskap tenkes å konstrueres i og mellom mennesker, påvirket av kultur, kontekst og diskurser. For å belyse problemstillingen har det blitt benyttet et kvalitativt forskningsdesign med semistrukturerte kvalitative intervjuer som metode for datainnsamling, hvor det har blitt tatt utgangspunkt i fenomenologisk og hermeneutisk vitenskapsteori. Det har blitt gjennomført syv intervjuer med voksne mellom 20 og 70 år, og videre har det blitt gjort en tematisk innholdsanalyse av datamaterialet for å avdekke det dypere meningsinnholdet i informantenes opplevelser av tematikken.
Gjennom analysen framstår fem temaer framtredende i henblikk til hvordan voksne kan lære kulturell kompetanse fra TV-serier. Temaene reflekterer hvordan serier kan fungere som en kunnskapskilde, virkelighetsformidler, forståelsesgrunnlag, refleksjonsmulighet og kommunikativ ressurs. Gjennom drøftingen blir det synlig at informantene erfarer læring av de ulike aspektene ved kulturell kompetanse gjennom TV-serier på ulike måter, både bevisst, ubevisst, intendert og uintendert. Det synes imidlertid som at balansen mellom mengden inntrykk fra TV-serier og «det virkelige liv» er avgjørende for hvor nyansert denne kompetansen er, og følgelig hvor hensiktsmessig det kan brukes i sosiale interaksjoner. | |
| dc.description.abstract | Globalization has contributed to increased diversity, hybridization of identity and cultural affiliation, as well as media becoming an important arena for adult learning. At the same time, it appears that it is difficult to recognize learning from apparent frivolous everyday activities, especially from popular culture such as TV shows. The purpose of the current study is to explore how adults can acquire the knowledge, attitudes and skills needed for appropriate communication across cultures in this context of informal learning. This subject matter is explored through the research question: in what ways can adults learn cultural competence from TV shows?
The thesis builds upon a sociocultural perspective on learning in which learning and knowledge is thought to be constructed in and between people, influenced by culture, context and discourses. A qualitative research design with semi-structured qualitative interviews has been employed to collect the empirical data, based on phenomenological and hermeneutical theories. Seven interviews with adults between the ages 20 and 70 have been conducted, and furthermore, analysed through a thematic content analysis to discover the deeper meaning in the participants’ experiences of the subject matter.
The analysis finds five prominent themes showing how adults can learn cultural competence from TV shows. The themes reflect how TV shows can function as a source of knowledge, disclosure of reality, grounds for understanding, opportunity for reflection, and communication resource. Through the discussion, it is made visible that the participants experience learning the different aspects of cultural competence through TV shows in different ways, both conscious, unconscious, intended and unintended. However, it appears that the balance between the amount of influence from TV shows and “real life” is imperative for how nuanced the competency is, and consequently how it may successfully be used in social interactions. | |
