Mindfulness og meditasjon som forebyggende spesialpedagogikk i skolen

Abstract

Hensikten med oppgaven er å se nærmere på hvordan øvelser i mindfulness og meditasjon kan fungere som en form for forebyggende spesialpedagogikk i skolen, gjennom problemstillingen: Hvordan kan øvelser i mindfulness og meditasjon fungere som forebyggende spesialpedagogikk i skolen?

I denne masteroppgaven har jeg benyttet aksjonsbasert forskning, hvor jeg har undervist et alternativt undervisningsopplegg for en 2. klasse på en barneskole i Trondheim. Dette alternative undervisningsopplegget har bestått av diverse øvelser i mindfulness og meditasjon, hvor selve undervisningen har pågått over 6 dager. For å svare på problemstillingen har jeg brukt kvalitativ metode, hvor jeg har kombinert deltakende observasjon i klasserommet, gruppeintervju av elevene i form av en klassesamtale, elevtekstanalyse, og intervju av klassens kontaktlærer.

Klassesamtalen har blitt min hovedkilde i denne flermetodestudien, hvor det har kommet frem at elevene har hatt litt ulike opplevelser av øvelsene i mindfulness og meditasjon, der man spesielt ser en ulikhet mellom kjønnene. Videre kommer det frem i klassesamtalen, med støtte i elevtekstanalysen og intervju av kontaktlærer, at mange av elevene har hatt positive opplevelser med øvelsene og dratt nytte av dem. Flere av elevene og kontaktlæreren har kommet med kloke innspill som har gitt meg ny innsikt i hvordan øvelser i mindfulness og meditasjon kan benyttes som en form for forebyggende spesialpedagogikk i skolen.

Når læreren benytter øvelser i mindfulness og meditasjon som et forebyggende, spesialpedagogisk tiltak i klasserommet, ligger fokuset på å styrke klassen som et fellesskap og ikke på enkeltelevens personlige utfordringer. Eleven blir da satt i et systemperspektiv, hvor fokuset ligger på at det er noe i klassefellesskapet som kan endres eller forbedres og ikke hos enkelteleven. Samtidig som læreren kan benytte slike øvelser i sin undervisning til å styrke klassefellesskapet, får enkelteleven mulighet til å utvikle sine sosioemosjonelle kompetanser. Dette er kompetanser som kan være med på å fremme elevenes psykiske helse og følelse av livsmestring, og øvelsene kan derfor undervises under den nye læreplanens tverrfaglige tema Folkehelse og livsmestring. På denne måten kan øvelser i mindfulness og meditasjon fremme en inkluderende og likeverdig opplæring for samtlige elever, hvor både elever med og uten spesialundervisning kan lære og utvikle seg sammen i klassefellesskapet. Derfor kan øvelser i mindfulness og meditasjon fungere som en form for forebyggende spesialpedagogikk i skolen, hvor fokuset ligger på å forebygge at elever med spesialundervisning vil komme til å trenge undervisning utenfor klassefellesskapet.

The purpose of the study is to explore how exercises in mindfulness and meditation can function as a form of preventive special education in school, through the research question: How can exercises in mindfulness and meditation function as preventive special education in school?

In this master's thesis I have used action-based research. I have taught an alternative class for a second-grade class at a primary school in Trondheim. This alternative education has consisted of various exercises in mindfulness and meditation, and the teaching itself lasted 6 days. To answer the research question, I have used qualitative method. I have combined participatory observation in the classroom, group interview of the students in the form of a class interview, student text analysis, and interview of the class’s main teacher.

The classroom conversation has become my main data source in this multi-method study. It has emerged that the students have had slightly different experiences with the exercises in mindfulness and meditation, and there is in particular a significant difference between the genders. Furthermore, it emerges in the classroom conversation, with support in the student text analysis and in the interview of the class’s main teacher, that many of the students have had positive experiences with the exercises and benefited from them. Several students and the teacher have contributed with valuable knowledge that has given me new insight into how exercises in mindfulness and meditation can be used as a form of preventative special education in school.

When teachers use exercises in mindfulness and meditation as a form of preventive special education in the classroom, the focus is on strengthening the class as a community and not on the individual student’s personal challenges. The student is then looked at from a system perspective, and the focus is on what can be changed or improved in the class community and not in the individual student. While the teacher can use such exercises to strengthen the classroom community, the students can use these exercises to develop their socioemotional skills. These are skills that can contribute positively to the students’ mental health and life skills, and these exercises can therefore be taught under the new theme Public Health and Life Skills that will be a part of the new Norwegian curriculum. In this way, exercises in mindfulness and meditation can contribute to an inclusive and equal education for all students, where both students with and without special needs can learn and evolve together inside the classroom community. Therefore, exercises in mindfulness and meditation can serve as a form of preventive special education in school, where the focus is on preventing that students with special needs will need to be taught outside the classroom community.