| dc.description.abstract | Innen 2030 må verdens utslipp reduseres med 40-50 prosent i forhold til 2010 for å unngå en global temperaturøkning på over 1,5 grader celsius. Kloden har en begrenset mengde ressurser. Med dagens bruk-og-kast-mentalitet vil dette resultere i ressursmangel. Ressursutnyttelse står for halvparten av verdens klimagassutslipp, og byggebransjen står igjen for 40 prosent av disse. Gjennom overgang til en sirkulærøkonomisk modell har byggebransjen stort potensial for å redusere sitt ressursbehov. I et slikt system utnyttes naturressurser og produkter effektivt i et kretsløp hvor minst mulig ressurser går tapt.
Ombruk er ny utnyttelse av et produkt eller et materiale i dets opprinnelige form, og havner naturlig innunder et sirkulærøkonomisk system. Hovedmålet med denne masteroppgaven er å avdekke status for ombruk av bygningsmaterialer i Norge i dag, og på bakgrunn av dette foreslå hvordan ombruk best kan bidra til klimagassreduksjoner i byggebransjen. For å oppnå dette er det satt fire delmål. De to første skal sammen sørge for en oversikt over dagens ombrukssituasjon i Norge og avdekke eventuelle satsingsområder for effektive klimagassreduksjoner. De to siste skal utvikle et verktøy for å utnytte avdekket satsingsområde og teste dette gjennom to casestudier.
For å oppnå målene satt for oppgaven, er det utført et omfattende litteraturstudie. Gjennom analyse av litteraturen framgikk det at ombruk er lite utbredt grunnet en rekke barrierer knyttet til markedsmessige, organisatoriske, tekniske og juridiske aspekter. Dagens regelverk kompliserer omsetning av ombruksmaterialer, og lokalt ombruk fremstår som mest gunstig. Det vises til at ombruk basert på vekt gir store klimagassbesparelser. Med bakgrunn i dette understrekes det at potensialet er stort for tyngre bygningsdeler, som demonterbare konstruktive ellementer. Lokalt ombruk av ikke-demonterbare bæresystemer er derimot lite omtalt og er dermed valgt som fokusområde for denne oppgaven.
Spesielt kontorbygg er identifisert til å ha stort potensiale for ombruk grunnet gunstige organisatoriske og bygningsmessige forhold, samtidig som de utgjør en vesentlig del av bygningsmassen. I tillegg rives ofte kontorbygg før deres tekniske levetid er nådd da de ikke lengre oppfylller tekniske krav eller brukerens krav. I denne oppgaven er det utviklet et verktøy for å bidra i beslutningsprosessen ved vurdering av riving eller bevaring av kontorbygningers bæresystem. Både praktiske og miljømessige hensyn er vektlagt med hovedfokus på endringsdyktighet. Endringsdyktige bygninger defineres som bygninger som kan tilpasses annen bruk enn det som var tiltenkt da bygget ble planlagt og oppført. Verktøyet er bygget opp som et beslutningtre hvor 15 kriterier må vurderes. Oppfyllelse av majoriteten av kriteriene tilsier at bæresystemet har stort ombrukspotensiale. I motsatt tilfelle må tiltak iverksettes, byggets brukere endres eller kontorbygget avhendes. | |
| dc.description.abstract | The world's greenhouse gas emissions must be reduced by 40-50 percent compared to 2010, by 2030, to avoid a global temperature rise of 1,5 degrees celsius. Earth has a limited amount of resources, which will lead to scarcity if today's exploitation of natural resources carries on. Resource exploitation accounts for half of the world's greenhouse gas emissions, and the building industry accounts for 40 percent of these. By introducing a circular economic model, the building industry has enormous potential to reduce its consumption. A circular economic model is the idea of a system that uses materials and products effectively until they end up as resources instead of waste at the end of their lifetime.
Reuse of building materials is when a product or a material is used again, in its original state, and falls naturally within a circular economic model. The main goal of this master's thesis is to discover the status of reuse of building materials in Norway, and based on this propose how reuse best can contribute to a reduction of greenhouse gas emissions in the building sector. To achieve this, four sub-objectives have been set. The first two will provide an overview of the status for reuse in Norway and determine a focus area for effective reductions of greenhouse gas emissions. The last two will develop a tool to reduce emissions from the identified focus area.
A thorough literature review is conducted to achieve the objectives of this master's thesis. An analysis of the literature showed that reuse is not widespread due to several barriers related to market, organizational, technical, and legal aspects. Today's regulations complicate the sale of reused materials, and local reuse appears as the most favorable. The literature specifies that reuse based on weight provides large greenhouse gas savings. Based on this, demountable, heavy structural elements are identified to have a big potential for reuse. However, local reuse of non-demountable support systems is little mentioned and is thus chosen as the focus area for this task.
Office buildings, in particular, are identified as having great potential for reuse due to favorable organizational and building conditions and because they make up a significant amount of the building stock. In addition, office buildings are often demolished before their technical service life is reached as they no longer meet technical requirements or the user's requirements. In this thesis, a tool is developed to contribute to the decision-making process when assessing whether an office buildings' load-bearing system should be demolished or preserved through renovation. Both practical and environmental considerations are emphasized with the main focus on adaptability. Adaptability refers to a building's capacity to accommodate substantial change. The tool is structured as a decision tree where 15 criteria must be considered. The fulfillment of a majority of the criteria indicates that the support system has great reuse potential. Otherwise, measures must be implemented, the building's users changed or the office building demolished. | |
