«Herran e dæm nye kameratan din» Robotisering i en virksomhet i grossistbransjen

Abstract

Gjennom medieoverskrifter kan vi få inntrykk av at vi alle snart vil bli overflødige på arbeidsmarkedet etter hvert som robotisering og automatisering tar over. Imidlertid sies det lite om hvordan det er å leve og arbeide sammen med roboter i praksis. Temaet i denne oppgaven er robotisering i grossistbransjen. Utgangspunktet for oppgaven er et kvalitativt forskningsdesign bestående av ni dybdeintervjuer med ansatte i grossistbransjen. Problemstillingen som tas opp er: Hvordan foregikk robotiseringsprosessen, og i hvilken grad ble arbeidssituasjonen endret? Det teoretiske rammeverket tar for seg begrepene domestisering (Silverstone et al., 1992) og sensemaking (Weick, 1988), som belyser ibruktakingen over tid, og hvordan ledelsen og arbeiderne fortolket robotiseringsprosessen. Weigert (1991) og Mertons (1976) begrep om ambivalenser er fruktbart for å fortolke opplevelsen til arbeiderne i interaksjonen med robotene. Merton (1936) og Giddens (1979) begrep om utilsiktede konsekvenser viser hvordan uventede situasjoner ble håndtert.

Casebedriften ble framstilt som et vellykket case fordi ingen ansatte ble oppsagt etter innføringen av roboter. Jeg har intervjuet et utvalg av ansatte og deres representanter, samt representanter fra ledelsen, der jeg får frem hvor ulikt robotiseringsprosessen kan ses. Ledelsen vektla marked- og konkurransesituasjon, samt effektivisering og økonomi, mens arbeiderne fokuserte på selve arbeidet, en presset arbeidssituasjon og påpekte behovet for avlastning. Ledelsen har vært en pådriver i robotiseringsprosessen, og jeg har ikke funnet noen stor motstand mot endringene hos arbeiderene. Samtidig mente arbeiderne at det har vært mangel på informasjon underveis i robotiseringsprosessen. Arbeidet er endret ved at arbeiderne ikke trenger å gjøre like mange rutinemessige oppgaver som tidligere. Til tross for at robotene har avlastet arbeiderne, har robotiseringen også ført til at det har oppstått nye former for arbeid. Analysen viser at robotene påvirket arbeidsprosessene, og hvordan arbeiderne møtte utfordringer som oppsto i samhandlingen med robotene. Som en følge ble nye rutiner og bruksmønstre utviklet og etablert over tid. Videre fant jeg at robotene ble introdusert og tillagt menneskelige kvaliteter. Likevel fungerte ikke dette helt i praksis, fordi roboten ikke har alle egenskapene som et menneske har. Tematikken er sosiologisk relevant da jeg belyser hvordan uventede ting skjer og får utilsiktede konsekvenser under ibruktaking av ny teknologi og det komplekse samspillet mellom menneske og robot. Dessuten viser jeg hvor viktig det er med informasjon, hvordan ulike aktører driver aktiv meningsskaping og betydningen av arenaer for å uttrykke ulike syn på veien mot mer felles forståelse og endring av arbeidsprosesser.

The emergence of automatization is often debated on several media platforms. This causes an ever grumble among workers who fear losing their jobs to robots and machines in the future. However, there is a lack of focus on how the workers experience working and cooperating with robots in practice. The theme of this theses is robotics in the wholesale sector. The study is based on a qualitative research design, consisting of in-depth interviews with nine employees in the wholesale sector. The research question is as follows: How did the robotization process take place, and to what extent was the work situation changed? The theoretical framework includes concepts of domestication (Silverstone et al., 1992) and sensemaking (Weick, 1988), drawing attention to the employment of technology over the years and how the management and workers experience the robotization process. Weigert (1991) and Mertons (1976) concept of ambivalence interpreting employees' experience when interacting with the robots are key contributors in this thesis. Merton (1936) and Giddens (1979) concept of unintended consequences shows how unexpected situations were handled.

There were no dismissals due to automatization in the company subject to this case study, which is considered a successful automatization case. I interviewed a selection of employees and their representatives and representatives from the management, where I show how the process of robotization is experienced differently by each participant. Where the management emphasized the market and competition situation and efficiency and finances, the workers focused on the work itself. They emphasized their pressured work situation and the need for being relieved for some of their duties. Despite that the management pushed for the robotization process, the employees did not engage in any rebellious behavior against the robotization process. However, the workers underlined a lack of information during the process of robotization. The presence of the robots has altered the tasks of the workers and created new responsibilities for the workers. My analysis shows how robots affect the workers work process. The robots were introduced as coworkers, but they failed to perform as one because they do not have the same attributes as the human coworker. The theme for this master thesis is sociologically relevant as it highlights unintended consequences of the employment of technology over the years and the complex interaction between humans and machines. I emphasize the importance of communication, where sensemaking points out the meaning of comment understanding and work processes.