Styrketrening på treningssenteret: Livsstil, fellesskap og inkludering

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven omhandler styrketreneres opplevelser og begrunnelser for valg angående trening og sosial omgang. Utgangspunktet for oppgaven er et kvalitativt feltstudie bestående av 13 dybdeintervjuer med personer som trener 5 eller flere ganger i uken på et treningssenter. I tillegg til intervjuene er feltstudiet bestående av 4 observasjoner på 2-3 timer i rollen som observerende deltaker. Problemstillingen som tas opp er: Hvordan avveier og håndterer de som trener daglig/ nesten daglig ved treningssentre, forholdet mellom trening og sosialitet, både i treningssituasjonen og i fritiden ellers? Hovedelementene ved det teoretiske rammeverket tar for seg Goffmans (2014) begreper om område-adferd og dramaturgiske forsvarsmekanismer, Tjoras (2018) begreper om interaksjonspåskudd og rytmiske fellesskap, og Durkheims (1982) begreper om sosiale fakta og rituelle trekk. Dette er de mest sentrale bidragene i belysningen av styrketreneres møte med forholdet mellom trening og sosialitet, og dannelsen av interaksjon og sosiale miljøer i treningssentrene. I tillegg vil også Giddens (1979) strukturasjonsteori og Pedersens (2015) perspektiv på rusmidlers tilknytning til fellesskap og sosialitet benyttes. I oppgaven vises det til hvordan de som driver med daglig/ nesten daglig styrketrening har sterke egenskaplige fellestrekk. Det framkommer en tydelig sammenheng mellom den aktive styrketreningen og en rutinepreget livsstil. Studien viser at selve treningen ikke er belastende for forholdet til sosialitet, men at strengere kriterier til kosthold øker begrensningene for sosialitet. Det viser seg at den daglige/ nesten daglige styrketreningen er del av en livsstil, som danner fellesskap på bakgrunn av fellestrekk ved personlighet og egenskaper. I studien introduseres en konseptualisering av den metodiske tilnærmingen til treningssenterets fellesskap. «3-stegs-metoden» viser til hvordan uttrykkelsen av adferd og høflighet i treningssenteret (steg 1) bidrar til å gi individet positivt omdømme. Dette legger til rette for «å hilse på» fremmede på treningssenteret, på bakgrunn av likhetstrekk ved livsstilen som daglig/ nesten daglig styrketrening medfører (steg 2). Denne «hilsenen» kan utvikle seg til interaksjon og et «medlemskap» i et sosialt miljø på treningssenteret, dersom en er innforstått med de sosiale kodene forbundet med forholdet mellom interaksjon og styrketreningen (steg 3). Oppgavens tematikk er av sosiologisk relevans da den belyser en side av interaksjon og sosiale fellesskap ved treningssenteret som en sosial institusjon. Samspillet mellom styrketreneren som aktør i denne sosiale institusjonen gjør temaet spennende. Det retter fokus mot en sosial institusjon som har blitt fokusert på i tilknytning til helse og ruskultur, og belyser den sosiologiske relevansen av treningssenteret og dets aktører.

The theme for this master’s thesis deals with strength trainers’ experiences and reasons for choices regarding exercise and social interaction. The starting point for the thesis is a qualitative field study consisting of 13 in-depth interviews with people who exercise 5 or more times a week at a fitness center. In addition to the interviews, the field study consists of 4 observations of 2-3 hours in the role of observing participant. The research question is: How do those who train daily/ almost daily at fitness centers weigh and handle the relationship between exercise and sociality, both in the situation of training, and the spare time otherwise? The main elements of the theoretical framework address Goffman’s (2014) concepts of area-behavior and dramaturgical defense mechanisms, Tjora’s (2018) concepts of interaction pretexts and rhythmic communities, and Durkheim’s (1982) concepts of social facts and ritual theory. These are the most central contributions in the highlighting of strength trainer’s encounter with the relationship between exercise and sociality, and the formation of interaction and social environments in the fitness centers. In addition, Giddens’ (1979) structuring theory and Pedersen’s (2015) perspective on recreational drug use’s connection to community and sociality, will also be used. The thesis shows to how those who do daily/ almost daily strength training have strong characteristics in common. There is a clear connection between active strength training and a lifestyle affected by routines. The study shows that the exercise itself is not stressful for the individuals’ relationship to sociality, although stricter criteria for diet increase the limitations for sociality. It turns out that the daily/ almost daily strength training is part of a lifestyle which forms community based on common features of personality and characteristics. The study introduces a conceptualization of the methodological approach to the fitness center’s community. The “3-step-method” refers to how the expression of behavior and courtesy in the fitness center (step 1), contributes to giving the individual a positive reputation. This facilitates “greeting” strangers at the fitness center, based on the similarities in the lifestyle that daily/ almost daily strength training entails (step 2). This “greeting” can develop into an interaction and a “membership” in a social environment, if one understands the social codes associated with the relationship between interaction and strength training (step 3). The theme for this master thesis is of sociological relevance as it illuminates an aspect of interaction and social community at the fitness center as a social institution. It focuses on the fitness center’s sociological relevance, by highlighting its actors and their interaction.