Kroppsøvingslærerstudenten

Abstract

Dette masterprosjektet tar sikte på å bli bedre kjent med de som studerer til å bli fremtidens kroppsøvingslærere, og undersøke det forskningslitteraturen omtaler som idrettshabitus hos kroppsøvingslærerstudenter. Prosjektet har en sosiologisk forankring, med Pierre Bourdieus konsepter og begreper som teoretisk utgangspunkt. Forskningslitteraturen indikerer at kroppsøvingslærerutdanningen er preget av idrettsdominerende normer og tradisjoner, og at kroppsøvingslærerstudenter har internalisert disse som en del av sin habitus. Beskrivelsene utgjør et grunnlag for å undersøke kroppsøvingslærerstudenters idrettshabitus, og hvilken betydning idrettshabitus har for kroppsøvingslærerstudentenes tanker og holdninger om kroppsøvingsfaget, kroppsøvingslærerrollen og kroppsøvingslærerutdanningen.

I prosjektet er det benyttet et kvantitativt design med spørreundersøkelse som metode for datainnsamling. Med et digitalt spørreskjema ble det samlet data fra 302 respondenter, fra ulike utdanningsinstitusjoner i Norge. De statistiske analysene går i stor grad ut på å beskrive utvalget, med spesielt fokus på kroppsøvingslærerstudentenes idrettsbakgrunn. Det er benyttet korrelasjonsanalyse for å undersøke idrettshabitus’ sammenheng til andre elementer.

Resultatene viser at de aller fleste kroppsøvingslærerstudentene i mer eller mindre grad har en forankret idrettshabitus. Idrettshabitusen uttrykkes i all hovedsak gjennom deltakernes opplevde mestring i idretten, som representerer en handlingskompetanse og mobilitet i idretten, og samtidig er et uttrykk for en fysisk idrettskapital som gir verdi i både i idretten og kroppsøvingsfaget. Idrettshabitusen tolkes å være en implisitt forutsetning for å innta kroppsøvingslærerutdanningen. En sterkere forankret idrettshabitus medfører at kroppsøvingslærerstudenten i større grad verdsetter sine erfaringer fra idretten sammenlignet med andre relevante erfaringer. Likevel virker ikke kroppsøvingslærerstudenter å vektlegge idrettsspesifikke egenskaper og elementer knyttet til kroppsøvingslærerrollen og kroppsøvingslærerutdanningen. Kroppsøvingslærerstudentene opplever at deres syn på kroppsøvingsfaget og kroppsøvingslærerrollen har endret seg gjennom utdanningen, noe som kan indikere at utdanningen utfordrer idrettshabitus’ disposisjoner. Resultatene gir også innsikt i deltakernes opplevelse av utdanningsinstitusjonens fokus i kroppsøvingslærerutdanningen, og det kan virke som utdanningsinstitusjoner er noe preget av sine egne normer og tradisjoner. Det settes spørsmålstegn til hvorvidt vi kan betrakte kroppsøvingslærerutdanningen som ett, eller flere sosiale felt.

The aim for this master’s project is to make acquaintance with those who are studying to become physical education teachers (PETE students), and to investigate what the literature refers to as “sporting habitus”. The project has a sociological foundation, with Pierre Bourdieu's concepts as a theoretical stem. The literature indicates that physical education teacher education (PETE) is characterized by sports-dominant norms and traditions, and that PETE students have internalized these as part of their habitus. These descriptions form a basis for examining sporting habitus, and its significance for PETE students’ thoughts and attitudes regarding the physical education subject, the physical education teacher, and physical education teacher education.

The project has a quantitative design, and data is conducted through a digital survey. A total of 302 PETE-students, from various educational institutions and educational programs in Norway, participated in the survey. The statistical analyses are mostly descriptive, with special focus on the PETE students' sports background. Correlation analysis has been used to examine the connection of sporting habitus to other elements.

The results show that the vast majority of PETE students have an established sporting habitus, to a greater or lesser extent. The sporting habitus is expressed through the participants' experiences of mastery in sports, which represents a ‘feel for the game’, or mobility, in sports. The sporting habitus can express a physical capital that is valuable in both sports and physical education. The sporting habitus is interpreted to be an implicit prerequisite for taking up physical education teacher education. A stronger sporting habitus could lead PETE students to value experiences from sports over other relevant experiences. Nevertheless, PETE students do not seem to emphasize sport-specific characteristics and elements related to the PE teacher or the PETE. PETE students experience that their view of the PE subject and the PE teacher has changed through the education. The results also provide insight into the participants' experience of the educational institution's focus in PETE. It may seem that educational institutions are somewhat influenced by their own norms and traditions, and it is questioned whether PETE should represent one, or several social fields.