Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorButcher, Charles
dc.contributor.authorLøvoll, Ingrid Birgitte
dc.date.accessioned2021-09-28T17:34:56Z
dc.date.available2021-09-28T17:34:56Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:80180343:10929976
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2784587
dc.description.abstractKvantitativ forskning på årsaker til og konsekvenser av ikke-voldelig mobilisering har økt kraftig de siste 20 årene som et resultat av at ikke-voldelige opprør har blitt stadig mer utbredt i verden. Denne oppgaven bidrar til dette voksende forskningsfeltet gjennom å undersøke om effekter av tidligere etablerte sammenhenger mellom frustrasjoner i befolkningen («grievance-theories») og moderniseringsteori og utbrudd av ikke-voldelige opprørskampanjer varerier mellom ulike regimetyper. I en viktig studie av sammenhenger mellom tidligere operasjonaliseringer av mobiliseringsteorier og utbrudd av ikke-voldelige kampanjer, finner Chenoweth og Ulfelder (2017) at både frustrasjoner i befolkning og modernisering i liten grad kan forklare hvor og når ikke-voldelige kampanjer vil oppstå. I denne oppgaven undersøker jeg om disse funnene er et resultat av at regimetype mangler som en betingende variabel. Jeg argumenterer for at regimetype avgjør hvilke informasjonskilder, offentlige eller private, som er tilgjengelige for rasjonelle individer. Videre vil tilgang til informasjon avgjøre om frustrasjoner i befolkningen kan omsettes til mobilisering, og hvilke informasjonskilder som er viktigest for mobilisering. Jeg tester disse antagelsene ved hjelp av logistisk regresjonsanalyse, der jeg undersøker hvordan grupperinger av variabler assosiert med «grievances» og moderniseringsteori påvirker sannsynligheten for et ikke-voldelig kampanjeutbrudd i ulike regimetyper. Resultatene indikerer at effekter varierer i ulike regimer, noe som viser hvorfor det er viktig å inkludere den politiske konteksten i studier av ikke-voldelige kampanjer.
dc.description.abstractAs nonviolent dissent has become increasingly prevalent in the last 20 years, quantitative research on the drivers and outcomes of nonviolent mobilization has increased drastically. This thesis contributes to the growing research field of nonviolent resistance by investigating if the effects of established associations between grievance and modernization theories and nonviolent campaign onset vary across regime types. In a major study on the correlates of nonviolent mobilization, Chenoweth and Ulfelder (2017) find that past operationalizations of grievance-approaches and modernization theory perform poorly in explaining the emergence of nonviolent campaigns. I investigate if this is a result of regime type as a missing conditional variable. I argue that regime-type conditions which sources of information, public or private, that are available to rational individuals, thus affecting if grievances can become shared and which sources of information are most conducive for mobilization. Using logistic regression analysis, I test how batteries of variables associated with grievances and modernization impact nonviolent campaign onset, conditioned by regime type. The results indicate that effects of grievances and modernization, as well as other important correlates, vary across regime types, thus illuminating the importance of including the political context in the study of nonviolent resistance.
dc.languageeng
dc.publisherNTNU
dc.titleRegime Type and the Prospects of Nonviolent Mobilization
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel