Amerika Alene: Trumps klimaarv.

Abstract

Denne masteroppgaven er en utenrikspolitisk analyse av Trump-administrasjonens beslutning om uttredelse fra Parisavtalen. Avgjørelsen var kontroversiell basert på klimaregimets nye logikk: pledge-and-review-systemet. Denne studien presenterer og diskuterer ulike forklaringer med både eksterne og interne faktorer; oppgaven benytter utenrikspolitisk analysemodell (UPA) for å redegjøre for beslutningens påvirkning fra utside-inn- og innside-ut-perspektiv. Tre hypoteser utledes fra Allisons rasjonell aktør-modell og byråkratisk politikk-modell. Sistnevnte tolkes ikke i streng byråkratisk forstand; det er politikken som står sentralt i det interessebaserte spillet. Hypotesene testes metodisk med prosess-sporing. Jeg finner at administrasjonen var sterkt drevet av energipolitiske ideer og interesser. Energidominans ble knyttet til geopolitiske og økonomiske ambisjoner eksternt og internt. Det republikanske partiet fremgår ikke som en enhetlig Paris-motstander i lys av interessepolitikk og delstatenes industrielle interesser. Store olje- og energiselskaper støttet deltakelse i Parisavtalen, og flertallet av de republikanske senatorene oppfordret ikke eksplisitt til uttredelse. Opposisjonen var derimot særlig sterk blant senatorer som representerte “kullstater”. Jeg argumenterer for at President Trumps beslutning er i tråd med Walter Russell Meads jacksonianske tradisjon. En republikansk president som posisjonerer seg i et annet av Meads paradigmer kunne ha valgt å forbli i Parisavtalen med et mindre ambisiøst nasjonalt bestemt klimabidrag (NDC). Slik fremgår jacksonianisme som en nøkkel til å forstå Presidentens posisjon, og utgjør en nødvendig betingelse for den kontroversielle beslutningen om å sette Amerika Først – eller mer presist, Amerika Alene.

This thesis is an analysis of the Trump administration's decision to withdraw from the Paris agreement. This incident was regarded as highly controversial, due to the new logic for international climate governance: the pledge-and-review system. This study presents and discusses various explanations for both external and internal factors. It does so by applying a Foreign Policy Analysis to show how the decision was influenced by “outside-in” and “inside-out”-factors. Three hypotheses are developed from Allison's rational actor model and bureaucratic politics model. The latter focuses on the wider politics and its interests, rather than the bureaucratic pulling and hauling. The hypotheses are tested by using a process- tracing method. I conclude that the administration was strongly motivated by energy interests and ideas. Energy dominance was closely associated with geopolitical and economic ambitions externally and internally. The GOP was no unitary Paris opponent; instead the party was split along interest lines. Related to the shift in climate support amongst the large oil and energy companies, the majority of the Republican senators did not explicitly urge President Trump to withdraw from the agreement, whereas the opposition was particularly strong amongst senators representing “coal states”. Instead, I argue that President Trump's decision fits within the Jacksonian tradition of American foreign policy identified by Walter Russell Mead. A Republican president belonging to another one of the Mead paradigms might have chosen to stay in the Paris agreement with a less ambitious pledge. Thus, Jacksonianism is key to understanding the President’s stance, and serves as a necessary condition for the controversial decision to put America First – or more precisely, America Alone.