“Ingen har kalt meg eldre arbeidstaker før”: En kvalitativ studie av hvordan eldre arbeidstakere opplever de siste årene i arbeidslivet
Abstract
Målet med denne studien er å belyse hvordan eldre arbeidstakere opplever sine siste år i arbeidslivet og hva som fortsatt holder dem i arbeid, til tross for muligheten til å trå inn i pensjonisttilværelsen. Selv om myndighetene satte inn tiltak mot tidligpensjonering fra starten av 2000-tallet, bærer arbeidslivet fortsatt preg av utfordringer rundt holdninger til eldre arbeidstakere. Dersom den gjennomsnittlige avgangsalderen synker vil det gi store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Med denne studien ønsker jeg å gi et bidrag til en mer opplyst offentlig debatt som dernest kan gi bedre tiltak for å holde eldre lenger i arbeid. Dette er essensielt for å opprettholde velferdsstaten slik vi kjenner den i dag. Tidligere kvantitativ forskning på eldre arbeidstakere fokuserer blant annet på miljøfaktorer i ulike yrker og sektorer. Med dette prosjektet forsøker jeg med bruk av kvalitative intervju å gå dypere i forskningsfeltet og belyse nye sider av saken.
Analysen tar utgangspunkt i åtte dybdeintervjuer av arbeidstakere mellom 60 og 70 år i ulike yrker og sektorer. I analysen benyttes sosialkonstruktivisme som et overordnet rammeverk og utgangspunkt for forståelsen av eldre arbeidstakeres opplevelse av arbeidslivet. Eldre arbeidstakere opplever for det første omstilling, egenutvikling og oppdatering som muligheter i arbeidslivet. Videre identifiserer jeg fleksibel arbeidstid både som en mulighet og begrensning for arbeidstakerne. Andre utfordringer som de eldre arbeidstakerne skisserer er slitenhet, digitale utfordringer og forekomst av stigmatisering på grunn av alder. Mine funn indikerer at å være en bidragsyter, oppleve mestringsfølelse, være ønsket av ledelsen og ha autonomi er avgjørende faktorer for at de eldre arbeidstakerne fortsatt er i arbeid. Oppsummert belyser denne studien hvordan de eldre arbeidstakeres opplevelse av sine siste år i arbeidslivet varierer ut fra kontekst og arbeidsvilkår. The aim of this study is to illustrate how senior workers experience their last years as workers and why they still work despite of having the option to retire. Regardless of numerous efforts to combat early retirement since the early 2000s, the working life is still affected by prejudices and attitudes towards this employee group. A lower retirement age will cause severe socio-economic losses. In this thesis I contribute to an enlightened public debate that can provide better measures to keep the elderly in work, which is essential maintaining the welfare system as we know it. Previous quantitative research on senior workers focus on environmental factors in various professions and sectors. In this study, with help of qualitative interviews, I try to go deeper into this research field and examine aspects that have not received much academic attention yet.
The analysis is based on eight in-depth interviews with workers between the ages of 60 and 70 in various professions and sectors. In the analysis, social constructivism is the overall theoretical framework for understanding senior workers´ experiences in working life. Senior worker perceive adaption, self-development and refreshing of knowledge as opportunities in their working life. Furthermore, I identify flexible working hours as both an opportunity and a limitation for the senior workers. Other challenges the senior workers outline are fatigue, digital challenges and the occurrence of stigma due to their age. My findings suggest that being a contributor, being desired by the employer, sense of achievement and autonomy are elements that are crucial for the senior workers still being working. To summarise, this study illustrates how the senior workers’ experiences of their last years in working life varies based on context and working conditions.