Kulturelt tilbakeslag eller frihetens seier? En kvantitativ studie av verdiendringers innvirkning på støtten til norsk høyrepopulisme.

Abstract

Denne masteroppgaven har som formål å undersøke verdiendringers påvirkning på høyrepopulistisk partipreferanse i Norge. Oppgaven bygger på Norris og Ingleharts (2019) nylig presenterte teori om det «kulturelle tilbakeslaget». Denne teorien tar sikte på å forklare framveksten av «autoritær populisme» i Amerika og Europa og hevder den skyldes sammenfallet av en verdikonservativ og religiøs mobilisering, et kulturelt tilbakeslag og det forfatterne kaller en «autoritær refleks». Norris og Inglehart presenterer det de kaller et «vippepunkt», som beskriver det punktet vi nå befinner oss på, hvor de verdikonservative frykter å miste sitt kulturelle hegemoni og dermed mobiliserer politisk. Teorien lanseres som en teori med universell gyldighet, men mange av poengene fokuserer på USA og de kreftene som bidro til Trumps valgseier. Spørsmålet er om teorien gir et godt bilde av den norske politiske virkeligheten. For å undersøke dette tar oppgaven utgangspunkt i datamateriale fra den norske delen av den Europeiske verdiundersøkelsen (EVS) i 1981, 1990 og 2018. For å undersøke hvordan ulike verdier påvirker høyrepopulistisk partipreferanse tar oppgaven utgangspunkt i partipreferanse Fremskrittspartiet. Oppgavens metode bygger på kvantitative analyser for å undersøke verdiendringer, samt hvordan ulike verdier forklarer høyrepopulistisk partipreferanse. Resultatene som fremkommer av analysene viser at det er lite som tyder på at i Norge befinner oss på et vippepunkt. Norge har passert dette vippepunktet hvor de verdikonservative i stor grad har mistet sitt hegemoni. Samtidig viser resultatene at det er innvandringsskepsis som i størst grad forklarer partipreferansen og at Fremskrittspartiet i liten grad fanger opp om de som har moralske religiøse verdier.

This master thesis investigates the impact of value changes on right-wing party preference in Norway. The thesis is based on Norris and Inglehart's (2019) recent theory of a "cultural backlash". This theory is based on explaining emerging authoritarian populism in the United States and Europe and argues it is due to the interaction of a conservative and religious mobilization, a cultural backlash and an authoritarian reflex. They present what they call a "tipping point", which describes the point we are now at and how conservatives fear losing their cultural hegemony. The theory is launched as a theory of universal validity, but many of the points are directed at the United States and the forces that contributed to Trump's election victory. The question is whether the theory gives a good picture of Norwegian political reality. To investigate this, this thesis is based on data from the Norwegian part of the European Value Survey from 1981, 1990 and 2018. To explore how different values, affect right-wing party preference, the thesis is based on the party preference related to the Progress Party in Norway. The method of the thesis is based on quantitative analyzes to investigate value changes, as well as how different values explain right-wing party preference. The results from the analyzes show that there is little evidence that in Norway, we find ourselves at this "tipping point". Norway has passed this tipping point where the value conservatives have primarily lost their hegemony. At the same time, the results show that it is immigration skepticism that largely explains the party preference and that the Progress Party, to a small extent catches upon those who have moral, religious values.