The effects of a mHealth behavior change application in an exercise intervention

Abstract

Bakgrunn: Fysisk aktivitet er assosiert med redusert forekomst av ikke-smittsomme sykdommer som overvekt og dødelighet, men likevel har en inaktiv livsstil bli svært vanlig. Treningsmestringstro har i mange studier vist å være en gyldig indikator for atferdsendring innen aktiv/ikke-stillesittende livsstil. Bruken av mHelse-tjenester for å selv-monitorerere aktivitet og promotere fysisk aktivitet er en innovativ tilnærming som trenger mer undersøkelse. Hensikt: formålet med denne masteroppgaven var å teste om implementeringen av en m-Helse atferdsendrings-applikasjon i en treningsintervensjon stimulerte mestringstro. Metode: Studien ble gjennomført som en randomisert kontrollert studie med 26 deltagere delt på to grupper. Studiegruppen fikk tilgang på en aktivitetsklokke for å selv-monitorere aktivitet i 3 uker, mens kontrollgruppen fikk standardiserte aktivitetsanbefalinger å følge uten videre oppfølging. Endepunktene i denne studien ble undersøkt ved spørreskjema bestående av tidligere brukte skjema som undersøker de forskjellige utfallene. Skalaene var Exercise Self-Efficacy Scale, HUNT 1 PA-Q og Quality of Life 5 (N-QoL5) ved oppstart og etter 3 uker. Resultat: ANOVA-testinge avslørte ingen statistisk signifikant effekt for mestringstro mellom gruppene (studiegruppe insignifikant økning fra 6.52±1.49 til 6.94±1.58 (p=0.255), imot kontrollgruppas insignifikant senkning fra 6.22±1.80 to 5.83±1.69 (p=0.229). Effekten mellom gruppene i treningsmestringstro var ikke signifikant (p>0.103). For fysisk aktivitets-nivå ble ingen signifikant forskjell funnet mellom gruppene (p>0.449). Men en signifikant forskjell ble funnet for studiegruppens økning under intervensjonen (p<0.005). Med simple effects-tester ble det funnet at studiegruppen økte dere fysiske aktivitets-nivå signifikant (p<0.012). Ingen effekt ble funnet for sekundærutfallet livskvalitet. Konklusjon: Studien viste ingen statistisk signifikant økninger i mestringstro, mens studiegruppen økte deres fysiske aktivitets-nivå signifikant på grunn av deres økning i hyppighet av treningsøkter og ikke på grunn av økning i intensitet.

Background: Physical activity is associated with reduced risk of noncommunicable diseases such as obesity, and mortality, even though this seems to be commonly known, more and more people struggles with reaching the activity levels recommended by national and international guidelines. Exercise self-efficacy has in many studies been shown to be a valid predictor of behavior change towards an active/non-sedentary lifestyle. Using mHealth services to self-monitor activity levels and promote physical activity is an innovative approach that needs further assessment. Objective: The aim of this master thesis was to test if the implementation of a mHealth behavior change tool in an exercise intervention would encourage exercise self-efficacy and increase levels of physical activity. Methods: The study was a two-arm randomized controlled trial in 26 previously inactive adults. The study group was given access to an activity-watch and an app for self-monitoring and motivation for physical activity, while the control group received standard care, i.e. instructions to follow national guidelines for physical activity without further supervision. The endpoints in this study was assessed by a questionnaire put together of scales assessing the different outcomes. The scales was the Exercise Self-Efficacy Scale (ESES), HUNT 1 PA-Q and Quality of Life 5 (N-QoL5) at baseline and after 3 weeks. Results: Repeated measures ANOVA revealed no statistically significant effect of the intervention on exercise self-efficacy (study group insignificant increase from 6.52±1.49 to 6.94±1.58 (p=0.255), against the control groups insignificant decrease from 6.22±1.80 to 5.83±1.69 (p=0.229). The between-group effect in exercise self-efficacy during the intervention was insignificant (p>0.103). For physical activity-levels no significant between-group differences was found (p>0.449). But a significant change was measured with time (p<0.005). With simple effects testing it was found that the study group increased their physical activity-levels (p<0.012) significantly. No effects were found for secondary outcome quality of life. Conclusion: This study showed no statistically significant increase in exercise self-efficacy, the study group increased their physical activity levels because of their increase in frequency of sessions and not because of an increase in intensity of training.